Nesegrus

Livet er pussig. Det ene øyeblikket går du rundt, trygg på din egen heteroseksualitet.

Det neste øyeblikket går du hen og forelsker deg hodestups i et kombiskap.

Du føler deg ivaretatt. Det er deilig med noen som forstår dine behov. Det føles fint. Passe forpliktende.

Det er to meter høyt og har et bleikere ytre enn du selv. Du liker at du må stå på tå for å nå opp.

Det har et robust, men likevel slankt og elegant ytre, men du trekkes likevel mot det romslige, gavmilde , strålende indre. Det roper på deg. Du hører det.

Melka lukter ikke gamle gummilister og morken luft lenger. Du kan ta fisk ut av fryseren uten å måtte dukke for steinharde brød som suser mot deg som prosjektiler – du får selvfølgelig ikke det lille adrenalinkicket som fikk deg gjennom dagen, men du har jo alltids kaffe.

Ung kjærlighet. Det er nydelig.

 

Sitrusdrømmer

Tidligere i dag var jeg en tur i sentrum og foretok noe nødvendig shopping.

I ettermiddag, mens jeg satt med språkvask, fikk jeg så avsindig lyst på noe sitrusaktig, og jeg syntes så tydelig å huske at jeg hadde kjøpt ett eller annet med sitrussmak.

Det var ingen tvil. Jeg måtte ha det. Jeg var desperat.

Metodisk ransaket jeg hjernen for å finne ut hva det var jeg hadde kjøpt som jeg nå hadde ustyrlig lyst på.

Helt til jeg kom på det.

Dusjsåpe.

Heldigvis kjøpte jeg en økonomipakning.

Nyeste innlegg i serien …

… TV2 hjelper deg (alias pussige sammensetninger på nettavisforsider)

(Kilde: tv2.no, fredag formiddag)

Adressa tar saken

Sparepenger, hør min bønn. Vær fruktbare og bli mange!

Du veit #denfølelsen, som de sier på twitter. Du har nettopp mottatt din første femsifra lønning. Pengene brenner på kontoen din. Du vil investere nå. I underholdning. Instant underholdning. Du  klikker deg inn på iTunes, zoomer inn på den første filmen du kunne tenke deg å eie. Du fryser. Du får opp et mentalt bilde av saldoen din. Pengene krymper i anseelse mens du ser tankefullt på iTunes’ generøse tilbud.

Du har fortsatt en lang vei å gå før du kan kjøpe filmer i HD-kvalitet.

Heimekontor

Når masteroppgaven er vel i havn og man sitter igjen med en mastergrad i nordisk språkvitenskap og ikke streber etter å bli norsklærer eller /konnsulent/, hva gjør man da? Man starter som språkvasker. Frilans. Man pugger kommaregler og sender friermail til diverse forlag og håper alle årene med studentøkonomi kommer til nytte.

Man får et lidenskapelig elsk/hat-forhold til Finn-Erik Vinje, kan snart åpne eget Vinjotek (kul og hipp forkortelse for ‘Vinje-bibliotek’) og ødelegger snart all streetcred sin som sosiolingvist.

Man innfører et variert kosthold med IFA og svart kaffe som hjørnesteiner i dietten.

Og sure drops. Don’t stop till the ganesår says ‘enough’.

Man investerer i pulsvanter og klokke. Det første (som tidligere nevnt) for å spare strøm. Det andre fordi den var kul. Og blå. Blått er flott.

Man ser mye ut av vinduet, spesielt på uteserveringa på kinarestauranten (til høyre), på byggeplassen (til venstre, ikke med i bildet) og – ikke minst– man overvåker postbilen og alle tegn som tyder på at den snart skal svinge inn i innkjørselen og berike mitt liv og postkasse med en pakkeleveranse. Helst en som ikke må hentes på Prix.

Kort sagt: Man har heimekontor.

Friday I’m in… No, I’m just in.

Fredag kveld i bilder. Kommentarer i parentes for spesielt interesserte (deg, med andre ord).

(ute regner det/noen menn gauler på gata/trygt konservert i sprit og selvtillit)

(på stuebordet står rester av kaffekosen og en refleks, just in case (Merk: det halvferdigheklede bestemorpleddet i sofaen/matchende farge i kaffekanne og kopp/nøtter i ei skål/en halvtom penn/drueskål/fyrstikkeske for scale)

(Innslag av Steltonkanne og ikke mindre enn to skåler med sunt fredagskveldssnop har kanskje villedet noen av dere til å tro at jeg er en bemidlet kvinne. Her kommer ytterligere informasjon: Fingervanter, kjøpt for å gjøre Aksjon “Nå venter vi lengst mulig med å sette på varme i stua og sparer strøm og penger for harde livet” utholdelig. Nitten grader er en fin innetemperatur for alt annet enn fingrer og nesetipp. Tips om metoder for å holde en jevn temperatur på nesetippen mottas med takknemlighet. Klokke, innmeldingsgave fra Bokklubben (sammen med nevnte Steltonkanne. Og.. eh.. noen bøker, merkelig nok)

(Kveldens overskuddsprosjekt: Baking av gresskar i den hensikt å lage gresskarpuré. Ah, disse ville tjueårene!)

(Og her er soundtracket for kvelden)

 

 

 

For-tsatt-kjøla

Atschooooooo!

PS: Du som fant bloggen min ved å google “gul i huden”: Legetime! Pronto!

Og ute er det mørkt…

Er hjemme aleine.

Satte nettopp på et program om seriemordere.

Jeg lærer aldri.

Sykedag og marihøneløp

Kroppen min trodde det var første uka i mars. Beskjemmet over feiltakelsen bestemte den seg sporenstreks for å legge seg sjuk for å dekke over denne kardinaltabben.

I dag er dermed hodet fylt av bly og jeg selvmedisinerer den såre halsen med saft, is og te og horisontalt sengeleie. Senga må jeg imidlertid dele med ei sosialfobisk marihøne som trener til maraton i puteløp. Uten at jeg har peiling på hva gjengs rundetider for marihøner som driver med puteløp er, må jeg innrømme at jeg er imponert over den farten den holder. Vi kommer nok til å bli gode venner med tid og stunder.