Livet er pussig. Det ene øyeblikket går du rundt, trygg på din egen heteroseksualitet.
Det neste øyeblikket går du hen og forelsker deg hodestups i et kombiskap.
Du føler deg ivaretatt. Det er deilig med noen som forstår dine behov. Det føles fint. Passe forpliktende.
Det er to meter høyt og har et bleikere ytre enn du selv. Du liker at du må stå på tå for å nå opp.
Det har et robust, men likevel slankt og elegant ytre, men du trekkes likevel mot det romslige, gavmilde , strålende indre. Det roper på deg. Du hører det.
Melka lukter ikke gamle gummilister og morken luft lenger. Du kan ta fisk ut av fryseren uten å måtte dukke for steinharde brød som suser mot deg som prosjektiler – du får selvfølgelig ikke det lille adrenalinkicket som fikk deg gjennom dagen, men du har jo alltids kaffe.
Ung kjærlighet. Det er nydelig.

28. januar 2012 at 02:38
Akk, hva var vel livet uten en som er kald, men likevel varm, på innsida?
28. januar 2012 at 10:41
Tomt og grått, vil jeg si. Med en konstant eim av skjemt mat.
28. januar 2012 at 15:28
Vakkert <3