I ettermiddag, mens jeg satt med språkvask, fikk jeg så avsindig lyst på noe sitrusaktig, og jeg syntes så tydelig å huske at jeg hadde kjøpt ett eller annet med sitrussmak.

Det var ingen tvil. Jeg måtte ha det. Jeg var desperat.

Metodisk ransaket jeg hjernen for å finne ut hva det var jeg hadde kjøpt som jeg nå hadde ustyrlig lyst på.

Helt til jeg kom på det.

Dusjsåpe.

Heldigvis kjøpte jeg en økonomipakning.

(Kilde: tv2.no, fredag formiddag)

Du har fortsatt en lang vei å gå før du kan kjøpe filmer i HD-kvalitet.

Man får et lidenskapelig elsk/hat-forhold til Finn-Erik Vinje, kan snart åpne eget Vinjotek (kul og hipp forkortelse for ‘Vinje-bibliotek’) og ødelegger snart all streetcred sin som sosiolingvist.

Man innfører et variert kosthold med IFA og svart kaffe som hjørnesteiner i dietten.

Og sure drops. Don’t stop till the ganesår says ‘enough’.

Man investerer i pulsvanter og klokke. Det første (som tidligere nevnt) for å spare strøm. Det andre fordi den var kul. Og blå. Blått er flott.

Man ser mye ut av vinduet, spesielt på uteserveringa på kinarestauranten (til høyre), på byggeplassen (til venstre, ikke med i bildet) og – ikke minst– man overvåker postbilen og alle tegn som tyder på at den snart skal svinge inn i innkjørselen og berike mitt liv og postkasse med en pakkeleveranse. Helst en som ikke må hentes på Prix.

Kort sagt: Man har heimekontor.

(ute regner det/noen menn gauler på gata/trygt konservert i sprit og selvtillit)

(på stuebordet står rester av kaffekosen og en refleks, just in case (Merk: det halvferdigheklede bestemorpleddet i sofaen/matchende farge i kaffekanne og kopp/nøtter i ei skål/en halvtom penn/drueskål/fyrstikkeske for scale)

(Innslag av Steltonkanne og ikke mindre enn to skåler med sunt fredagskveldssnop har kanskje villedet noen av dere til å tro at jeg er en bemidlet kvinne. Her kommer ytterligere informasjon: Fingervanter, kjøpt for å gjøre Aksjon “Nå venter vi lengst mulig med å sette på varme i stua og sparer strøm og penger for harde livet” utholdelig. Nitten grader er en fin innetemperatur for alt annet enn fingrer og nesetipp. Tips om metoder for å holde en jevn temperatur på nesetippen mottas med takknemlighet. Klokke, innmeldingsgave fra Bokklubben (sammen med nevnte Steltonkanne. Og.. eh.. noen bøker, merkelig nok)

(Kveldens overskuddsprosjekt: Baking av gresskar i den hensikt å lage gresskarpuré. Ah, disse ville tjueårene!)

(Og her er soundtracket for kvelden)

PS: Du som fant bloggen min ved å google “gul i huden”: Legetime! Pronto!

Satte nettopp på et program om seriemordere.

Jeg lærer aldri.

I dag er dermed hodet fylt av bly og jeg selvmedisinerer den såre halsen med saft, is og te og horisontalt sengeleie. Senga må jeg imidlertid dele med ei sosialfobisk marihøne som trener til maraton i puteløp. Uten at jeg har peiling på hva gjengs rundetider for marihøner som driver med puteløp er, må jeg innrømme at jeg er imponert over den farten den holder. Vi kommer nok til å bli gode venner med tid og stunder.

og verden bare er ekkel og slem

trøster jeg meg med (og tenker med gru)

at anleggsarbeiderne må opp klokka fem.