Bare ETT glass til med Brämhults nå, så tar jeg kvelden. Forhåpentligvis uten edderkoppdrømmer denne gangen.
Men hvem vet?
Kanskje jeg får total Brämhultpsykose og drømmer om syreskader hele natta.
Appelsin og jordbær.. my favourite!
Tss..
Det er fortsatt verdt det!
Å droppe avhandlingsseminar for å kunne sove lenger, bare for å drømme at en edderkopp hadde lagt egg under huden på meg på høyre underarm. Huden begynte å bule, og jeg måtte bruke en skalpell for å åpne huden og få dem ut. Samtidig måtte jeg flytte mammaedderkoppen fra venstre underarm til høyre underarm så hun kunne se avkommet (hun var veldig glad og stolt og hoppet opp og ned).
Alt dette mens jeg gikk rundt i leiligheta og kledde på meg og prøvde å sminke meg (det gikk, overraskende nok, ikke så bra).
Karma? I think so!
Verdt det?
I think so!
Jeg blir mobbet for måten jeg skjærer brød på.
Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor.
Tjukke brødskiver = mindre pålegg = sunt og økonomisk.
«Så lenge du klarer å bite over den, er ikke brødskiva tjukk nok», sier nå jeg.
For å blidgjøre kritikerne, skjærer jeg nå konsekvent skrå brødskiver. 
Astarkvedja 