Fordeler og ulemper med heimekontor

Enkelte dager frister ikke bussturen til Dragvoll (30 min + venting) i det hele tatt. Sofaen er god og putete. TV-en viser trofast fram Diagnose: Mord eller ønskerepriser av Friends eller liknende perler på DVD. Kaffen putrer tilfreds gjennom kaffetrakteren. Ute er det tilløp til snø (siste byge: 27.04.10). Heldigvis har jeg mulighet for heimekontor (les: Skrivebord i hjørnet av stua, omgitt av et nylig innkjøpt og overraskende velduftende skjermbrett). Denne muligheten er derimot ikke fri for farer. Vi nevner i fleng («En god nummer to»-referanser, for dere som tok den. Finnes på DVD. Kjøp!):

Internett. Jada, internett har nå også kommet til Dragvoll (selv om det med jevne mellomrom detter ut og man må vente på «en fyr fra Gløs som skal komme og fikse det. Han sa han var på vei».), men skamfølelsen regulerer likevel bruken sånn noenlunde der. Det hjelper å ha lesesalnaboer som kommenterer overflødig Facebook-bruk. Heime er derimot eBay, Allposters.com Facebook, bloglovin og diverse tvilsomme norske nettaviser så alt-for-lett-tilgjengelig. Hurra, vi har fått sjøgrense med Russland, men jeg tapte den ene nettauksjonen. Alt i alt går det altså i null.

TV. Noen ganger føler man bare at man ikke kan leve videre uten å få med seg Dr. Phils visdomsord for dagen. Heldigvis er det ganske langt mellom dem («Get over yourself!» er jo en gjenganger.).

Utsikt. Jeg kan se fire barnehager fra leiligheten min. Her får man mote, sport, drama og underholdning helt fram til hentetid. Da får man til gjengjeld sett macho-bole-fedre iført bittesmå rosa Barbie- (Bratz-? Svenske Hollywoodfruer-? Hva er in?) ransler. Ubetalelig.

Man blir plutselig svært opptatt av å ominnrede leiligheten. Og vaske vinduer. Og (ja, du hørte riktig, mamma) ta oppvasken. Og så å blogge om det etterpå. Arbeid uten skryt er som en dromedar uten pukkel. Det gir ingen mening.

Hjemmekontor har også sine fordeler.

Jeg sparer en time transport til og fra, og kan dermed sove lenger/ se TV en time ekstra/ lese bøker.

Jeg kan hente kaffe uten å bli vervet til Amnesty, Fadderuka, StatoilHydro og diverse Samfundet-ting. Herlig.

Antrekket er høyst valgfritt. Dersom jeg vil sitte i pysjamas og tøfler, er det ingen som ser rart på meg. Det samme med coctailkjole og høye hæler.

Jepp. Dagens antrekk avslørt. Nå skal jeg lese kvalitativ forskningsteori iført killersandaler og kortkortkjole. Fabulous. Ha en strålende dag!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: