Nyttige tips

For noen dager siden dukket dette nyttige tipset opp som kommentar til blogginnlegget «Trondheim, Trondheim…«:

Det er fint å se at jeg har muligheter.

Videoblogg: Attack of the risotto

You wanted bildebevis? We got it on tape!

Ville tilstander

Min kjære og jeg ankom Samfundet i god tid til Nærumtilbedelse, bare for å oppdage en halvkilometerlang kø som strakte seg rundt hjørnet og bortover hele fortauet. Vi stilte oss i den og havnet midt oppi en venninnegjeng som catchet up. Sju minutter og to ganske stive smil seinere, kom en sikkerhetsvakt ut og annonserte at Samfundet var fullt. Ingen fler slapp inn.

Vi virrer rundt litt og hadde vanskelig for å legge drømmen om Nærum på hylla. Til slutt resignerte vi og busset heim, etter et kortere opphold på Mikrobryggeriet. Vi hadde æren av å ta buss heim sammen med blant annet en gedigen iPod og  ei nonne med blått hår. De fem utgavene av Satan jeg så virre rundt i byen i løpet av kvelden, glimret heldigvis med sitt fravær.

Achtung: Ingredienser

Astarkvedja er snart på farten for å høre Knut Nærum snakke om kjendiseri på Samfundet.

Er ellers fornøyd med dagens dyst. Har kjøpt en pakke vakkumpakket risotto. Kan i nødsfall slå ihjel folk med den. Er fascinert. Prøver stadig å dra til meg selv med den for å se om det gjør vondt.

Det gjør det.

 

The importance of being someone

Det er sjelden jeg føler meg så underlegen som når jeg går inn på tyske netthandler og skal fylle ut kundeskjemaer.

I Tyskland må man nemlig oppgi tittel for å i det hele tatt kunne registrere seg som kunde. Her er valgene:

Jeg fylte ydmykt ut feltet med «Frau», trykket enter og løp hylende vekk fra tastaturet, mens jeg skammet meg over mine manglende prestasjoner. Ingen felt for «særboende kjærestehavende bachelorvitnemåleiende masterstudent» i dag heller.

Slutten på visa var at de dessverre ikke kunne akseptere meg (Sehr geehrter Frau Astarkvedja) eller mitt VISA som kunde fordi jeg var norsk.

So I put my money elsewhere. Som den flinke lille kapitalisten jeg er.

 

 

Nede på stasjonen

Sitter på jernbanekafeen og venter på mamma. Vi skal spise middag. I mellomtida hører jeg tysk lydbok, ser på tog, ser på folk og later som jeg skal ut i den store verden. Ta tog til Berlin igjen. Bare sitte på tog og lese bøker hele dagen. Ta tog bort fra alle vage forpliktelser. Ta-toget ta-toget ta-toget ta-toget.
Men nå skal jeg bare spise middag. Med eller uten brun saus.

Parafrase over Wessel

Hun åt og drakk

 

var aldri glad

 

sine støvlehæler gikk hun skjeve

 

hun ingenting bestille gadd

 

til sist hun gadd ei heller leve

 

Torsdag

Jeg skriver oppgave denne torsdagen. Mens jeg venter på å bli morsom og innsiktsfull nok til å blogge igjen (var jeg noensinne?), kan dere kose dere med denne videoen (funker utmerket som bakgrunnsmusikk til f.eks. masteroppgaveskriving):

 

I tilfelle du er interessert

I dag har jeg (i ikke-kronologisk rekkefølge) tilbrakt dagen på folkebiblioteket i sentrum, spist en enorm bolle og drukket to kopper vassen te på bibliotekkafeen, tatt én av tre skumle telefonsamtaler (med hjelp og støtte/tvang fra ei god venninne), oppdaget at biblioteket hadde, ikke ett, men TO eksemplarer av mitt søskenbarns doktoravhandling, svulmet av stolthet, hyperventilert av tanken på å snakke i telefonen, angret på at jeg ikke lever i en tid der brevdue var den foretrukne kommunikasjonsformen, lurt på hvilket navn jeg ville hatt på brevdua (Kirsten? Johanne? Olga?), bitt negler, hørt på tysk lydbok, hoppet unna Adresseavis-selgere på Nordre, skult (så høflig som mulig) mot dem fordi de forstyrra handlinga i lydboka, brukt to timer på å gjenopprette iPoden, lurt på om gresskarpai kan telles som middag, satt på ei maskin klær for andre gang fordi jeg hadde glemt å ta ut dusjsåpa da jeg slengte nedi treningsklærne, med det resultat at det var såpe overalt (#Husmorfail).

 

 

 

 

Ikke spesielt dype tanker på sengekanten

De nye fluortablettene

lukter gasbind

smaker gasbind

tro om de også hjelper

mot sår og blødninger i munnen?