Little miss Nexium

«There’s a place where time stands still
If you keep taking these little pink pills»

Synger Elvis Costello mens jeg går på badet
Skrur av det barnesikre lokket.
Rister ut en stor, rosa tablett
Nexium AstraZenica enterotab.
40 mg.
Det er heavy.
Skrur på springen
Vil ha vannet lunkent, vil alltid ha vannet lunkent.
Krummer venstrehånda, samler opp vann
Legger nexiumen på tunga.
Svelger vannet. Kaster hodet bakover som en stork som har fanga fisk for å være sikker på at nexiumen glir ned (og så TrioBe-en som kleber seg til ganen og løser seg opp i munnen med en gang vannet treffer og av og til litt før)
Leste ei Det Beste-bok om polioepidemien i USA i 1955
Lightning in July (Utsolgt fra forlaget)
Og jenta i boka, hun var fløytist, og så ble hun lammet i halsen
Kunne aldri spille fløyte igjen
Måtte lære seg å svelge ved hjelp av tyngdekraften
Jeg tenker på det hver kveld
Mens jeg kaster hodet bakover og lar nexiumen gli nedover esophagus, spiserøret
Ned til magesekken der den hemmer syredannelsen
Minimerer tilbakefall av syre til esophagus
17%, sa de på St. Olavs
Du har 17% tilbakestrøming av syre.
Det regnes som sykelig
Så nå står jeg hver kveld foran speilet
Og kaster hodet bakover som en stork
Mens jeg tenker på fløytisten i boka. (Hun het Holly og hadde langt hår sånn som meg)
Og tenker på Elvis Costello
Og håper hver kveld på at hvis jeg fortsetter å ta de store rosa pillene
Vil jeg finne en plass der tida stå stille.
Og jeg vil bli meg igjen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: