Meterologi

Jeg kjøper skinnjakke

Det regner i en måned

På lesesalpulten min ligger to par solbriller

Det er høst.

Barn leker alene

Alle andre sier ikke det jeg har bestemt at de skal si.

Selv om jeg øvde i hele går.

Deutschstunde

Klokka er snart åtte.

V. spiser leverpostei med ansjos og blir irritert når jeg må påpeke det igjen.

Kjenner ingen andre som gjør det. (Greit, greit.)

V. krøller sammen matpapiret sitt med en bestemt bevegelse for å skape minst mulig lyd.

Det skjærer seg, skjærer i ørene. Mangler onomatopoetikoner som hermer lyden av matpakkepapir som krølles fort.

Ingen andre har kommet ennå.

Klokka i forelesningsrommet går feil, men fortsetter å prøve. Ute regner det. Det drypper ned i Gata.

Jeg gjesper og tar en slurk av kaffen jeg nettopp kjøpte. Ingen kø så tidlig.

Klokka nærmer seg åtte.

Seinere er det dette jeg kommer til å huske.

Det er dette jeg kommer til å savne.

Nei, hikke gjør det.

Du forteller meg noe, og jeg ler.

Jeg ler til jeg begynner å hikke.

Jeg hikker mens jeg børster ut den umulige floken i nakken.

Jeg hikker mens jeg børster tennene (2 minutter, jfr. alarm på elektrisk tannbørste).

Jeg hikker mens jeg pakker sekken.

Jeg hikker mens jeg pakker matpakke og et eple, Åkerø, i tilfelle jeg får lyst på.

Jeg hikker. Jeg hikker. Jeg hikker.

Jeg har glemt hva jeg lo av.