Deutschstunde

Klokka er snart åtte.

V. spiser leverpostei med ansjos og blir irritert når jeg må påpeke det igjen.

Kjenner ingen andre som gjør det. (Greit, greit.)

V. krøller sammen matpapiret sitt med en bestemt bevegelse for å skape minst mulig lyd.

Det skjærer seg, skjærer i ørene. Mangler onomatopoetikoner som hermer lyden av matpakkepapir som krølles fort.

Ingen andre har kommet ennå.

Klokka i forelesningsrommet går feil, men fortsetter å prøve. Ute regner det. Det drypper ned i Gata.

Jeg gjesper og tar en slurk av kaffen jeg nettopp kjøpte. Ingen kø så tidlig.

Klokka nærmer seg åtte.

Seinere er det dette jeg kommer til å huske.

Det er dette jeg kommer til å savne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: