Sommerdag i oktober

Går på butikken i hullete dongeribukse og tynn genser og skjerf og det blir fort for varmt. Kjøper horn og osteflette hos bakeren, kjøper sjokomelk og reker på Bunnpris, skal kanskje lage spaghetti med reker til middag.

Det er høstferie og ungene skater i gata. Jeg går forbi en rosa damesykkel – lik den S. hadde på hytta og lagde bremsespor i innkjørselen vår med, målte hvilke som ble lengst. Sykkelkurven er fylt med tomme vinflasker.

Jeg kjøper øl og blir spurt om leg. Fomler med småpenger når jeg skal betale. Femmeren glipper ut av fingrene mine tre ganger før jeg gir opp.

35 grader i solveggen nå.

Indian summer.

Fashionably late

Vi har stått opp midt på natta for å ta flyet og havner i Kristiansand en time før lunsj. Vi går rundt i byen på måfå og kikker på sko, før vi sjekker inn,  spiser en fancy hotellunsjmiddag med dessertbuffet og hører på foredrag om språk og samfunn til lenge etter at det har blitt mørkt ute. Den interne klokka mi har for lengst gått i spinn, og jeg aner ikke hvor lenge jeg har vært våken. Vi spiser en ny middag, raider en ny dessertbuffet og ramler ut inngangsdøra for å se oss mette på livet.

Konserten er nesten slutt, så vi diskuterer oss til gratis inngang på de siste sju minuttene. Et mørkt rom. På ei opplyst scene står ei lyshåret jente og lager alle lydene selv, lar dem gå i loop mens hun legger vokal over. Effekten er suggererende. Jeg tvinger opp øynene, prøver intenst å merke meg navnet. Lingvistikkstudenten foran seg snur seg mot meg og lager «Ikke dårlig»-grimaser. Jeg nikker samstemt, storøyd, døsig. Applaus. Konserten slutter. Jeg deserterer gruppa mi og stuper i seng mens jeg laster ned albumet fra iTunes på iPoden. Må gjøre det mens jeg fortsatt husker navnet. Lucy Swann.