Trondheim, Trondheim, koffer dro æ ifra dæ?

Østersund var gråkaldt og det blåste. Toget gikk aldri. Kaktus i halsen. Tog for buss mellom Storlien og Hommelvik. Havnet foran en kompisgjeng som tydelig var tøffere enn toget de satt på. Den ene skubbet vekk kofferten min fra kofferthylla og plasserte bagen sin der i stedet. Jeg skummet av raseri og hørte på Bon Jovi. Husket hvorfor jeg alltid har med meg musikk på offentlige transportmidler.

Trillekofferten gikk i stykker og jeg måtte hale en motvillig trillekoffert fylt med sko, klær og svensk kaffe fra Trondheim S og heim (godt og vel en halv time) etter ei svært glatt metallstang (restene av det som var et trillehåndtak etter at brorparten bestemte seg for å ta kvelden, ta ut skilsmisse fra resten av kofferten, definere sine egne grenser på bekostning av koffert-enheten, velg metafor selv) Klarte det ved hjelp av en svært eksplosiv og ustabil blanding av adrenalin, rent raseri og stahet. Tanken på den tidligere nevnte kompisgjengen hjelp helt klart her.

I dag: Er kaputt i nakke, høyre arm og nederst  på tommelleddet der jeg prøvde å holde grepet. Går greit så lenge jeg ikke løfter noe eller ser til venstre. Sikkert sunt å vri hele kroppen uansett. Har heldigvis ikke planer om å løfte noe annet enn kaffekoppen og glasset med varm solbærsaft i dag. Har iført meg flanellpysjbukse og lang ullundertrøye og planlegger å klemme vannet ut av Eilert Sundt en gang for alle.

Har egentlig hatt ei fin helg. Trenger bare litt tid.

Klikk på bildene for å gjøre dem større. Det lilla er en gummistrikk fra en aspargesbunt som jeg tilfeldigvis hadde rundt håndleddet. Jeg satte den på for å gjøre stanga mindre glatt å holde i. Det hjalp.

Reklame