Har fortsatt ikke skjønt hva jeg mente med det…

Leser Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet på senga. Klokka nærmer seg to. Boka treffer madrassen. Jeg skrur av lyset.

Drømmer jeg er i en hvitmalt, nedlagt fabrikk, en blanding av fabrikken i Gjógv i Buzz Aldrin… og Tuttis Konfetti i Östersund. Den er full av folk. Det er 17. mai og juleavslutning og alle er pynta og spiser kake. Jeg går rundt i lokalet og møter meg sjøl i døra. Ser fortida og framtida som et evig sett flashbacks. Bilder av klassen min på slutten av barneskolen som Spice Girls. Fotomontasjer av hårfasongene deres gjennom tidene. Treffer dem på fabrikken og tar fram bildene og viser dem. Vi ler.

Er visst polygam. Sjonglerer fire forhold samtidig og prøver å ta en utdannelse. Det går ikke så bra. Alle er på fabrikken, alle har dress, alle spiser kake, alle vil spise kake med meg og de veit ikke om hverandre og jeg spiser kakestykke på kakestykke og smiler så kinnene nesten revner mens jeg prøver å ikke se meg over skuldra, og jeg gråter på skulda til hver og én av dem i løpet av kvelden.

Jeg våkner med bare én tanke i hodet.

Leve Adelsten!


Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: