Ser «Julie&Julia» sammen med min kjære mor og har lyst å kjøpe inn 10 tonn smør, sukker og egg, grønnsaker, fisk og kjøtt og lage mat, lage mat, lage mat og spise, spise, spise til jeg må skjæres ut av leiligheten. Viktig å ha mål i livet. Lagde rødbetsuppe med rømmeklatt i stedet og prøvde å snakke russisk ved å droppe alle vokaler. Dt gkk gnsk br. Kn bl ltt frvrrnd lngdn. Srlg skrftlg.
Kapittel levert til granskning hos veileder. Følelsen av lettelse og panikk når svisj-lyden, etterlikningen av et papirfly som letter, signaliserer at mailen er sendt. Vakuum. En bit har falt av venstre fortann og etterlatt en skarp kant, og jeg later som jeg har fått superkrefter og kan åpne hermetikkbokser med bare tennene. Det går ikke så langt at jeg prøver. Jeg åpnet en med en tollekniv en gang. Rettelse: Det var en tollekniv da jeg starta prosjektet. Da boksen var åpna, så den mer ut som et sagblad. Jeg ville nok ikke vært spesielt attraktiv på jobbmarkedet med sagbladtenner. Jeg lurer på hvilke jobber jeg ville blitt tilbudt da. Jeg tror ikke jeg ville hatt dem.
Jakter etter røde tråder, prøver å finne dem, men de glir gjennom fingrene mine, renner ut av oppgaven, kryper bortetter golvet, hopper ut vinduet og blir tatt med vinden.
Argumenterer og motargumenterer, tegnsetter og refererer, leter etter primærkilder i siste liten, bekymrer meg for hvorvidt hele kapitlet mitt – og hele oppgaven for øvrig – resulterer i en eneste stor sekundærkilde.
Trakter en ny kopp kaffe.
