Bare kall meg Hålke-Hildur

Snøen gir seg ikke, tiner og trampes ned, blir klumpete og fryser til is, og jeg jeg inntar «gammel dame med beinskjørhet»-ganglaget igjen, vurderer hvert skritt nøye, som et sjakktrekk, setter foten prøvende ned, prøver vekta på den, kjenner om det går, før jeg kan løfte den andre foten og begynner prosessen forfra igjen. Har ikke stolt på føttene mine siden forrige isperiode, fra oktober til april, klarer ikke stole på at det holder, at beina ikke sklir ut under meg, ankelen min husker den gangen jeg sklei og datt ned en bakke og vridde foten to omganger i fjor, derfor må jeg alltid planlegge neste skritt, klamrer meg til autovernet eller rekkverket på brua, busser kjører forbi, i fantasien min tuter de og pasasjerene klistrer seg til ruta for å se på fenomenet meg: Ei åtti år gammel dame på 23. Er veldig bevisst på hvor skjøre håndleddene min er, ei skeiv landing og knekk som en tørr kvist og instant pain (just shake and stir).

Vurderer å barrikadere meg inne med et lass hermetikk og frossenmiddager fram til snøen smelter og masteroppgaven skal leveres. Vurderer å søke hjelpemiddelsentralen om rullator/spark-hybrid, men tror jeg er for ung. Vurderer å nettshoppe brodder så jeg slipper å gå ut og risikere liv og lemmer  for å kjøpe. Vurderer å modifisere  støvlettene mine ved å montere på varmepistoler under hver sko. Vurderer å bruke verneutstyr hver gang jeg går ut. Vurderer å emigrere.

Bestiller pizza.

 

Advertisements

10 responses to “Bare kall meg Hålke-Hildur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: