Daglig arkiv: 3. november 2010

Vindu mot verden

Jeg har et vindu mot verden. Av og til virker den fryktelig mørk, men det gjør ingenting. Jeg har telys.

Jeg har et vindu mot verden. Av og til virker den fryktelig langt borte, men det gjør ingenting. Jeg har kikkert.

Jeg har et vindu mot verden.

Men av og til ser jeg bare meg selv.


Fra LA til Ila

På parkeringsplassen står en bil med californiske skilter og jeg ser for meg at den har kjørt hele veien hit. Først roadtrip gjennom USA, super size coca cola i koppholderne, hamburgerpapir på golvet, radioen på en country&westernstasjon nesten hele veien, går ikke an å få skiftet kanal. Sover på skift. Våkner til Stand By Your Man og These Boots Are Made for Walking.
Kjører. Kjører. Østover. Nordover. Kanskje helt til Newfoundland – for seint ute til å treffe Helge Ingstad. Fyller bensin med bly. Viktig at den ikke er blyfri. Trenger all den ekstra vekten. Trykker på en knapp og ruller opp vinduene. Kaster alt rasket som har hopet seg opp. Sprayer på forebyggende rustbehandling på alle eksponerte flater. Nikker kort til hverandre.  Løsner håndbrekket og lar det stå til. Triller langsomt ned i Atlanterhavet. Ser ut i et evig mørke. Ingen radiostasjoner slipper til her nede. Én nynner distré på Stand By Your Man. Den andre skrur på tåkelysene.

Kjører. Kjører. Østover. Nordover. Kanskje en tur innom Grønnland, kanskje Island, vaske bilen i en geysir, vurdere å bytte den inn i en Islandshest uten å mene det seriøst. Kjøre videre. Østover. Litt sørover igjen. Sikte seg inn mot Trondheimsfjorden. Følge den innover. Østover. Sørover. Sikte seg inn mot Munkholmen. Passerer du den, har du kommet for langt. Se etter landemerker. Høyblokkene i Skjæringen. Kuppelen på Ilaskolen. Kjøre opp på land igjen. Rulle ned vinduene. Høre skrikingen fra trikken når den tar svingen forbi Ilaparken. Kjøre mot den og svinge inn på en tom parkeringsplass. Fremme.


Anyone can play guitar.

Jeg lærer å spille gitar.  Surfer NB Digital etter nybegynnerbøker. Driver kjæresten til vanvidd med evige spørsmål. «Gjør jeg dette riktig?» «Hvordan spiller man en b?» «Hva er det jeg gjør feil?» «Hvordan oversetter man denne akkorden til venstrehendte?»

Slår en D. Så en A. Så en D igjen. da da da da. Baby talk. Baby steps.