Sprengkulde i november

Foran meg på bussen sitter en gammel mann i brun pels og snakker med nesen sin.

Jeg får vondt i hodet av kulda mellom ytterdøra og busstoppet og stikker ipodøreproppen lenger inn i øregangen, fomler rundt med hanskekledte fingre. I magen, brystet, halsen et varmende vulkanutbrudd av overflødig syre. Jeg tar av lua og håret spraker og jeg kunne ha vært min egen peis om jeg ikke frøys sånn.

Den gamle mannen går av.

Jeg forsøker å vifte med tærne inni støvlene, men to lag tjukke, ideelt sett varme, sokker har presset dem inn i en midlertidig dvaletilstand, og de lar seg ikke vekke. Drømmer om take-away-kaffe. Varm, skummende, velduftende take-away-kaffe på en halvtom buss i slutten av november.

Noen drømmer er lettere å oppfylle enn andre.

Å hamstre sjokolade som isolasjonstiltak

Et raskt overblikk over vær- og temperaturoversikten for den neste uka, fikk meg til å droppe alle ambisjoner om trening i dag. I tjue minus skal jeg sannelig tvilholde på alt spekket jeg eier og har!

Den neste uka kan jeg finnes i diverse smågodtreoler, i ferd med å investere i framtid isolasjon. Glem glava. Smash og vaniljefudge er tingen nå.