Du står opp uten å ha sovet. Tar på et ekstra lag ull under klærne. Går ut i snøen med lua først. Klemmer veska under armen. Går gjennom mørket. Går forbi gjengen som står og venter på busstoppet. Går gjennom snøen. Går til stasjonen. Sitter på en kald benk og ser en mann med refleksvest gå fram og tilbake. Setter opp et avvisende ansiktsuttrykk hver gang han nærmer seg deg. Slapper av igjen hver gang han snur seg og går den andre veien. Venter på toget.
Toget suser inn på stasjonen og du klatrer ombord. Klokka er 05.43.
Du finner ei ledig firergruppe og seler av. Veska. Skjerfet. Jakken. Fjellstøvlene med tjukke såler. Legger beina opp på setet foran. Nyter varmen og halvmørket og er ikke trøtt i det hele tatt, bare behagelig sigen. Tung i kroppen. Ettertenksom.
Tar opp iPoden. Lar landskapet suse forbi i mørket mens du hører Elvis Costellos All Grown Up på repeat og ordene treffer deg med fornyet tyngde for hver gjennomhøring. Du ser ut av vinduet og grubler. I hodet ditt er du med i en film. I hodet ditt er du hovedpersonen. I hodet ditt er det du som bestemmer slutten.
Toget kjører. Det er lenge til du er framme.
I det minste er du underveis.
Astarkvedja 