…har jeg påført meg en risotto-skade (kan framvises på etterspørsel)
…har jeg deltatt på instituttets julefest og sagt opptil flere sammenhengende setninger om masterprosjektet mitt i nærvær av to professorer. Phew.
…har jeg overhørt at jeg deler joggeløype med ovennevnte to professorer. De tre gangene jeg faktisk jogget, that is. Heldigvis krysset våre veier ikke da (– Ja, det er en del av halvmaratonløypa mi, hørte jeg en av dem uttale. Med min illevarslende lilla hudfarge, kvasiasmatiske hvesing og tunga ned på knærne ville jeg nok ikke ha imponert.)
…har jeg + bedre halvdel lagd og spist sushi og er fremdeles i ekstase (det har gått en halv time)
…har jeg spekulert over hvordan man på en pen måte forteller uheldig, men høyrøsta, tenåringsjente i dynejakke at hun dessverre ser ut som om hun har sminket på seg en hudsykdom eller eventuelt sminket seg til audition for Trolljegeren 2 – Trollmors 11 små troll
…har jeg holdt kjeft og gått av bussen og planlagt blogginnlegg om ovennevnte emne
…har jeg lest Atonement og befunnet meg innenfor den minoriteten som ikke likte boka. Overhodet. Heldigvis har jeg War and peace å falle tilbake på.
…har jeg tatt juleferie og innsett at jeg snart har bursdag. 24. Skummelt.
…har jeg prøvd Maaruds løkringer uten å bli imponert (sushien mer enn oppveide for det)
…har jeg blitt föret med mammas huldakaker. 2010 er en god batch.
Nå er dere oppdatert. Om ti minutter skal jeg se My Family julespesial og spise sandwich-is. Prix hadde eviglang kø og gode grønne druer i dag. God helg!
Astarkvedja 
18. desember 2010 at 23:03
Usj, fjortisjenter på bussen. Det var fire av dem som knisefniste høylydt over hvor de skulle gå av i dag. Det var fysisk vondt å høre på. Legg på tromsødialekt og store mengder fjortisknising for full effekt:
«Neeeei, vi skulle jo inn hær! Vi trykte på for seeeeint! D:» (Nei, det gjorde dere ikke. Det er ingen stopp midt i dette krysset/bakken, og denne bussen går ikke den veien.)
«Si til hann at han ikke skall stoppe likevel! Rop det til han!» (Nei. Ikke rop til bussjåføren.)
«Næi, vi går av hær og går!»
«Næi, det gjør vi ikke! Vi går av seinere! Rop til hann at han ikke skal stoppe!» (Værsåsnill, IKKE. ROP. DET. ER. IRRITERENDE!)
«Se, dær e jo dæm blokken vi skal til!»
«Jammen da må vi jo gå av snart!»
«Nææi, joo.»
«Vi går av hær.»
De gikk av på stoppet mitt, et stykke unna blokka. Jeg vurderte å si at de kunne ta bussen to stopp til, så stoppet den rett ved den, men konkluderte med at medpassasjerene mine også ville bli kvitt dem.
Jeg vet ikke grunnen, men fjortisene her er langt mer irriterende enn i Tr.heim. Enten gjør dialekta det, ellers er det fordi jeg så færre fjortiser i Tr.heim. Hvor vidt de er ødelagt av sminke er umulig å si på grunn av all sminken de bruker.
20. desember 2010 at 13:32
Jeg ler fortsatt av kommentaren din.
24. desember 2010 at 00:30
Du er den første (som ikke er meg) jeg har sett nevne huldakaker. Huldakaker er liksom mammakaker, det er de hun er flinkest til å lage til jul (i følge lillebror kan mamma «svi vann», så jeg vet egentlig ikke hvor mye det sier om kakene). Sånne litt tjukke, runde med gaffelmerke? Smaker litt som pepperkaker, bare bedre? Mmm.
30. desember 2010 at 22:42
Som pepperkaker, bare bedre, er i alle fall en treffende definisjon. Jeg skal legge ut bilde ved leilighet (oversatt: når jeg får rota meg til å ta bilde, overføre det til dataen og faktisk laste det opp. Any day now…)