Jeg har blitt 24. Jeg sier det til meg selv i speilet og smiler forlegent.
24.
Jeg tror ikke helt på det selv.
23 var aldri min greie. Jeg ble aldri vant. 23 var et feilskjær, et bomskudd, en blindvei. 23 lot meg tro at jeg ikke var noe særlig. 23 var et speil som ikke reflekterte. 23 var en transportetappe. 23 var oppgaver som ikke ble skrevet, spørsmål som ikke ble stilt, spørsmål som heller ikke ble besvart, støv som la seg, verden som raste forbi. 23 var alt som aldri ble bra nok. Jeg som aldri ble bra nok. 23 var meninger jeg ikke hadde. 23 var meninger ingen andre hadde. 23 var fester jeg ikke var på. 23 var en buss jeg ikke rakk.
24
Det høres lovende ut.
Jeg håper jeg passer nå.