Jeg leser mye. Hva bøker angår, er jeg en skikkelig rundbrenner. Jeg sliter helt seriøst med å forplikte meg til ei bok av gangen. Dette resulterte i 118 leste bøker i 2010, og sikkert en god del halvhjerta forsøk som aldri kom i mål. Du kan gjerne kalle meg lesingens Rune Rudberg, men da slår jeg. Hardt.
For tida har jeg flere bøker på gang. Jeg føler de utfyller hverandre.
War and peace. Jeg må innrømme jeg skummer meg gjennom noen av «her forbereder vi oss til et slag, dere. Tro hvor fienden er nå? Er rumpa mi stram i denne uniformen»-skildringene, og fordyper meg tilsvarende mye i intrigene i Russlands sosietet. Imidlertid er dette tsaren av lange bøker, og jeg har tenkt å nyte den lengst mulig. Da må man spe på med kortere bøker.
A short history of nearly everything. Det er vel få ganger denne blir kategorisert som «kortere bøker», men i selskap med War and peace må de fleste bøker bøye seg. Jeg har lest omkring en fjerdedel så langt, og er utrolig fascinert av det persongalleriet av vitenskapsmenn og kvasivitere jeg blir stilt overfor, et persongalleri både Dickens og Tolstoj ville frydet seg over. Newton var visst en underlig skrue, og jeg er fullstendig overbevist om at han og Sheldon i Big bang theory ville ha funnet tonen, ulike klespreferanser til tross. Den eneste rette måten å lese vitenskapshistorie på.
Skyskrapertrilogien, som nå strengt tatt ikke er en trilogi lenger, men en del av en tetralogi, altså en serie på fire bøker. Jeg kjøpte samleutgaven på Mammutsalg for noen år siden, og den har så langt stått urørt i bokhylla. Jeg leste denne for første gang da jeg var sånn 11-12 år og den har liksom vært med meg helt siden da. Nå må jeg lese denne på nytt før jeg går i gang med den fjerde boka.
Morgon og kveld. Det fine med Jon Fosse er at de fleste av bøkene hans kan leses på en kveld. Setter du av en lang ettermiddag på nærmeste folkebibliotek, f.eks. 29. september, Fosses fødselsdag, rekker du å få unnagjort store deler av hans spredte verker. Når du er lei, anbefaler jeg å stikke innom barneavdelinga og pløye deg gjennom et par barnebøker. Rosa plastvesker og glassruter blir aldri det samme, jeg lover det. Men altså, Morgon og kveld fikk jeg til jul for noen år siden og den har stort sett ligget ganske i fred, så jeg har et slags sideprosjekt å prøve å komme gjennom den en gang jeg får ånden over meg. Jeg tenker neste busstur.
The New Yorker Stories. Jeg oppdaga Ann Beattie via New York Times Book Reviews anmeldelse av denne novellesamlinga og kjøpte hele samlinga i Kindle-utgave. Jeg er solgt. De beste novellene er som en liten Woody Allen-film. Jeg har fortsatt mesteparten igjen, så jeg klarer ikke si så mye mer fornuftig om den, men jeg anbefaler på det sterkeste å kjøpe den.
For den som lurer på om jeg virkelig kommer i mål med disse prosjektene mine, finnes jeg nå på bokelskere.no. Følg, følg!
Astarkvedja 