Månedlig arkiv: januar 2011

The plot thickens

Jeg har fått avkreftet «the usual suspect», her referert til som «M.» Hvem søren er det som har googla Jon Fosse og rosa plastveske og har endt opp på bloggen min sju ganger? Fikk du hjelp? Fant du det du skulle? Jeg har dessverre ingen bilder av Fosse med rosa plastveske, bortsett fra de mange jeg har i hodet. Du får kontakte ham direkte, dersom det var det du er ute etter. Eventuelt Fosses yngre søster. Jeg veit dessverre ikke hva hun heter, men Jon Fosse veit det sikkert, selv om han ikke er så god på navn.

Uansett.

Jeg håper du ble hjulpen.

Ha en fin dag videre.

/Åsta Mari – ridder av den rosa plastveske.

Reklame

Fosses rosa plastveske

Noen ganger er det morsomt å sjekke hvordan folk har funnet bloggen min. Dette har skjedd så langt i dag.

Hvis du på generelt grunnlag er interessert i å lese mer om Fosses forhold til rosa plastvesker, anbefaler jeg å lese Fosses Prosa frå ein oppvekst (1994), eller en av barnebøkene jeg ikke husker navnet på. Sjekk barneavdelinga på ditt lokale bibliotek.

Bonus fra den gamle bloggen min (dersom det var det du lette etter, M. Dersom det var deg, da. )

 

 

 

 

 


Aldri si at skoprodusenter ikke har humor

Tro om man lett får gnagsår?

(Klikk på bildet for å komme til billedkilden)


There, there, Bibsys…

it’s not only only!


Flittighet er en illusjon

Sitter på lesesal og skriver så blekket spruter.

Tror pennen er defekt.

 


Stuff I’ve been reading: januar

Jeg leser mye. Hva bøker angår, er jeg en skikkelig rundbrenner. Jeg sliter helt seriøst med å forplikte meg til ei bok av gangen. Dette resulterte i 118 leste bøker i 2010, og sikkert en god del halvhjerta forsøk som aldri kom i mål. Du kan gjerne kalle meg lesingens Rune Rudberg, men da slår jeg. Hardt.

For tida har jeg flere bøker på gang. Jeg føler de utfyller hverandre.

War and peace. Jeg må innrømme jeg skummer meg gjennom noen av «her forbereder vi oss til et slag, dere. Tro hvor fienden er nå? Er rumpa mi stram i denne uniformen»-skildringene, og fordyper meg tilsvarende mye i intrigene i Russlands sosietet. Imidlertid er dette tsaren av lange bøker, og jeg har tenkt å nyte den lengst mulig. Da må man spe på med kortere bøker.

A short history of nearly everything. Det er vel få ganger denne blir kategorisert som «kortere bøker», men i selskap med War and peace må de fleste bøker bøye seg. Jeg har lest omkring en fjerdedel så langt, og er utrolig fascinert av det persongalleriet av vitenskapsmenn og kvasivitere jeg blir stilt overfor, et persongalleri både Dickens og Tolstoj ville frydet seg over. Newton var visst en underlig skrue, og jeg er fullstendig overbevist om at han og Sheldon i Big bang theory ville ha funnet tonen, ulike klespreferanser til tross. Den eneste rette måten å lese vitenskapshistorie på.

Skyskrapertrilogien, som nå strengt tatt ikke er en trilogi lenger, men en del av en tetralogi, altså en serie på fire bøker. Jeg kjøpte samleutgaven på Mammutsalg for noen år siden, og den har så langt stått urørt i bokhylla. Jeg leste denne for første gang da jeg var sånn 11-12 år og den har liksom vært med meg helt siden da. Nå må jeg lese denne på nytt før jeg går i gang med den fjerde boka.

Morgon og kveld. Det fine med Jon Fosse er at de fleste av bøkene hans kan leses på en kveld. Setter du av en lang ettermiddag på nærmeste folkebibliotek, f.eks. 29. september, Fosses fødselsdag, rekker du å få unnagjort store deler av hans spredte verker. Når du er lei, anbefaler jeg å stikke innom barneavdelinga og pløye deg gjennom et par barnebøker. Rosa plastvesker og glassruter blir aldri det samme, jeg lover det. Men altså, Morgon og kveld fikk jeg til jul for noen år siden og den har stort sett ligget ganske i fred, så jeg har et slags sideprosjekt å prøve å komme gjennom den en gang jeg får ånden over meg. Jeg tenker neste busstur.

The New Yorker Stories. Jeg oppdaga Ann Beattie via New York Times Book Reviews anmeldelse av denne novellesamlinga og kjøpte hele samlinga i Kindle-utgave. Jeg er solgt. De beste novellene er som en liten Woody Allen-film. Jeg har fortsatt mesteparten igjen, så jeg klarer ikke si så mye mer fornuftig om den, men jeg anbefaler på det sterkeste å kjøpe den.

For den som lurer på om jeg virkelig kommer i mål med disse prosjektene mine, finnes jeg nå på bokelskere.no. Følg, følg!


Du veit det er på tide å legge seg

Når marerittet allerede har starta og du fortsatt må pusse tenna.


Endelig

Jeg bruker alt for mye tid på nettaviser, primært i håp om å få se overskrifter som dette.

Dette, kombinert med Koselig med peis gjorde kvelden min fullendt, til tross for en kløende hals og øyelokk som kjemper med tyngdekraften (nabo, hører du meg? Jeg skylder på deg!).

PS: Jeg finner det fornøyelig at VG tydeligvis har lagret denne saken under «Utenriks, USA-valg» (se url).

 

 


Skylden for min dårlige hårdag: en appell

Kjære nabo(er) på andre siden av veien.

Neste gang du finner det for godt å krangle/synge/gaule/ha lange samtaler med utestemme fra leiligheten din klokka halv tre på natta, kan du da vennligst enten:

a) dempe deg, så jeg kan fortsette med min høyst tiltrengte skjønnhetssøvn (den fotoseansen jeg foretok rett før leggetid i går og av åpenbare årsaker ikke legger ved her, var et klart bevis på hvor tiltrengt denne søvnen er for meg)?

b) rope litt høyere, så jeg kan forstå hva det dreier seg om. Hva var greia i natt, liksom? Krangla dere? Var noen av dere i reell fare for å bli drept? Blåøvde dere på en ny, norsk musikal? Hadde dere spontanfest (spontanfester natt til mandag er jo alltid en schlager…)?

Og ja, jeg sneik meg opp og iakttok dere fra soveromsvinduet mitt. Jeg så all veivinga med hendene. Jeg føler meg trygg på at alle dere involverte fortsatt er i live og oppegående (om enn ikke oppstått enda) i dag.

Ikke la det bli en neste gang. Det er deres skyld om jeg er stygg i dag.

 


Når gode ideer blir dårlige

Allment anerkjent god idé: Sklisikker dusjmatte med sugekopper under og halvstore, ru sjøstjerner til pynt og nytte på oversiden.

Ikke nok allment anerkjent, potensielt katastrofal idé: Å plassere nevnte dusjmatte på et søkkvått, nyvasket dusjgolv, for så å plassere sitt noe ustødige legeme over der igjen.

 

Ny sport oppfunnet

Glem surfing. Glem balansebrett. Vi introduserer en helt ny sport: dusjmatteskliing. Ypperlig balansetrening. Adrenalinkick av det helt store. Potensielt skadeomfang: stort – både kroppslig, psykisk og materielt.

Resultat:

Første treningsøkt på dusjmatte gjennomført. Skadeomfanget er så langt ukjent. Eventuelle posttraumatiske smerter har enda ikke dukket opp. Adrenalinkicket kom umiddelbart og sitter fortsatt i. Sjamponering har blitt en risikosport.

Jeg ønsker meg badekar.