Hva mastertilværelsen har gitt meg

• Et sterkt, brennende hat mot Times New Roman.
• En økende avhengighet av nettaviser og en nesten encyclopedisk kunnskap om de fleste nyhetshendinger det siste året.
• Et stort kaffekonsum.
• Overforbruk av termer som «imidlertid», «sågar», «endog», «incentiv»,«foruroligende» og – mer skremmende – «vergeråd».
• Utstrakt bruk av «norske anførselstegn» og – når det passer – tankestrek.
• Innsyn i så ulike områder som norsk handelshistorie, norsk misjonshistorie, hjemstavnsrett, ulike norske lover fra rundt forrige århundreskifte, sosiolingvistikk, komparativ språkvitenskap, nasjonsbygging og språkdød.
• Jeg kursiverer viktige termer. Det er veldig viktig å vise hvor man legger trykket.
• Å lage mine egne pensumlister. 900 sider med relevant materiale? No problem.
• Jeg er ekspert på team. Jeg er ekspert i team. Jeg har reflektert over gruppeprosesser og produktutviklingsprosesser til krampa tok meg. Og så litt mer.
• Jeg er avhengig av Dent.
• Jeg er så selvkritisk at jeg stadig mistenker mine egne motiver for å skrive oppgaven, min metode, min oppriktighet og pålitelighet, min bruk av og forståelse av sentral teori og mine formuleringsevner.
• En ny interesse for brettspill. På dataen. Dette er et nytt symptom. Det kom for noen dager siden. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Så langt er jeg veldig tiltrukket av Scrabble (bygge ordforråd på engelsk? Lurt.) og Monopol (veldig postmoderne-ironisk med finanskrisa friskt i minne).
• En trang til å lage lister.

Reklame