I dag gikk jeg i Converse for første gang på et halvt år.
Jeg kjente grusen gjennom de tynne gummisålene. Når jeg gikk bortover det relativt tørre fortauet kunne jeg gjenoppta min gamle gangfart og slapp å tenke taktikk og balanse for hvert skritt jeg tok. Detter jeg nå? Detter jeg nå? Detter jeg nå? Den frigitte hjernekapasiteten fikk meg nesten til å gå i spinn. Jeg spant. Jeg datt ikke.
Våren kom i dag.
Snart er våren over igjen, melder Adressa.
Jeg gjemmer meg under dyna med det nye dynetrekket og hulker melodramatisk: Stopp verden. Æ vil av.
8. mars 2011 at 20:21
Gud vad jag längtar till mina kalla fötter ska överleva en dag i Converse.
8. mars 2011 at 20:26
Jeg lengter til å kunne gå en hel lang tur uten å treffe på is eller slaps på fortauet, til å se grønt gress i stedet for skittenhvit snø og til å kunne gå en hel dag uten ullsokker.
8. mars 2011 at 23:15
Fint skrevet, jeg lengter sånn etter våren at det er vondt. Rett rundt hjørnet nå (sier vi). 🙂
9. mars 2011 at 08:46
Og mens du opplevde våren i går våknet jeg til sludd og æsjevær! Nå får det være bra vel?
10. mars 2011 at 21:13
Kristin: Takk! Jeg også!
Tenkerbell: Det må da finnes ei stoppekran en eller annen plass?
11. mars 2011 at 09:52
Jeg gleder meg til å gå i Converse igjen. Men jeg må kjøpe noen først, for de forrige jeg hadde kasta jeg i fjor sommer, de hadde blitt så stygge. Også var det vår, men nå begynte det å snø igjen.
11. mars 2011 at 12:25
Nye Converse er jo en ekstra god grunn til å glede seg til våren!