Trondheim, dag 0+5

Det er dag 0+5, og jeg er på joggetur. Og alt er likt men noe er forandret, for i ørene har jeg gårsdagens Dagsnytt atten og ikke Tina Fey.

 

Gråpapiret dekker fortsatt gamle Filter, og Gråkallbanen tar fortsatt svingen med et hyl. Veiarbeidet er fortsatt i gang, og jeg er fortsatt redd for å snuble i fortauskanter. Jeg føler meg fortsatt dum når jeg ser refleksjonen min i butikkvinduer og jeg peser ikke med større verdighet enn før. Nidelven renner fortsatt stille og vakkert og Bakklandet er fortsatt fylt av sjarmerende trehus og folk som går midt i gata og har all tid i hele verden. Guttene henger fortsatt på Marinen og er capstøffe, og bakkene opp fra Marinen er fortsatt like ubarmhjertige. Mødre triller fortsatt babyer i søvn mens de snakker i mobiltelefon, og kveldstoget tordner fortsatt over hodet mitt i det jeg passerer under Skansenbrua, og jeg er like fylt av skrekkblandet fryd og fascinasjon som jeg var for seks dager siden.

 

Og alt er likt, men noe er forandret.

 

På Gamle Bybro, innflettet i nettingen på sidene, henger røde og hvite roser og nelliker og visner sakte i den milde sommervinden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: