Månedlig arkiv: august 2011

Ting du ikke behøvde å vite om meg

BRUKER Å KOMME TIDSNOK:

Jeg brukte å komme tidsnok, nå kommer jeg ofte fem–ti minutter for seint. Det avhenger litt av bussen og hvor mobilen/iPoden/nøklene/hodet er.

HAR DU GOD KONDISJON:

Nei, men jeg jobber med saken.

NÅR BLE DU FOTOGRAFERT SIST:

For et par uker siden, i middagsselskap.

HVORDAN KJENNER DU DEG NÅ:

Trøtt. Sliten. Relativt fornøyd. Og så klør det på venstre arm.

VANLIGSTE FARGE PÅ KLÆRNE DINE:

Jeg vil si blå, svart, eller lilla.

ER DU FOTOGEN:

Bare på veldig lang avstand.

NÅR OG HVORFOR GRÅT DU SIST:

Det husker jeg ikke, men det kan godt ha vært noe masterinnspurtrelatert i løpet av våren.

VAR DET PINLIG Å SVARE PÅ DET:

Nei.

HADDE DU EN BRA KVELD I GÅR:

Ja, bra og uten de helt store hendelsene.

DIN FAVORITDRIKK PÅ MORGENEN:

Kaffe. Svart kaffe.

KAN DU LAGE MAT:

Ja. Jeg har enda ikke sultet ihjel.

ER DU SUNN:

Stort sett.

ER DU SJENERT:

Det varierer veldig på dagsform og omgivelser.

NÅR STO DU OPP I DAG:

Mellom halv ni og ni.

HVILKET TV-SPILL SPILTE DU SIST?

En eller annen spilldemo som fulgte med kjærestens X-box.

HVILKET TV-SPILL ER DITT FAVORITSPILL?

Jo, demoen var underholdende, den.

HVOR MYE SKAL TIL FOR AT DU BLIR FULL?

HAR DU SPYTTET OFFENTLIG?

Hmm… I sluket på en offentlig dusj.

JEG SOVER:

Akkurat nå er jeg åpenbart bevisst (relativt, i alle fall). Ellers sover jeg ganske dårlig.

HVA VAR DET SISTE DU SA?

Kos deg!

VAR DU PÅ FESTIVAL I SOMMER?

Nei, jeg jobba og var blakk store deler av sommeren.

HVEM RINGER DU NÅR DU ER SINT/LEI DEG?:

Mamma er den eneste personen jeg ringer.

HVA BEHØVER DU NÅ:

En klem, en stor kopp kakao, en dusj og ei god natts søvn.

HAR DU FINE SKO:

Det forekommer. Og fine sokker.

HVA VAR DET FØRSTE DU SA I MORGES:

«mhhhhtrøøøøtth»

HAR DU SOVET I DIN EGEN SENG I NATT:

Jepp. Med mindre noen bar meg ut mens jeg sov, la meg i ei anna seng og bar meg tilbake igjen.

HAR NOEN ANDRE SOVET I SENGEN DIN I NATT:

Jepp. Med mindre noen utførte samme prosedyre som nevnt ovenfor med ham.

HAR DU SERTIFIKAT:

Nei. Ikke symaskinsertifikat en gang. Jeg skylder på reform 97. Men jeg tror jeg har gangetabellsertifikat fra barneskolen.

ER DU ALENE NÅ:

Ja. Mutters aleine.

HVA SER DU MEST FRAM TIL DENNE UKEN?

Helg, kaffe og søndagsdessert.

 

Liste tatt fra en av mine favorittbloggere.


Ordinær dag

Bare en ordinær dag

Våkner av anleggsarbeid

Blir ny over kaffe

Spiser kornblanding med kirsebæryoghurt

 

Bare en ordinær dag

Kom meg ikke på Dragvoll i dag

Berlin Alexanderplatz venter på meg

i originalutgave med liten skrift

 

Åh, det er en sånn ordinær dag

Ingenting å skrive om.

Pannekaker til middag

Det er jo noe

 

Bare en ordinær dag

Stempler inn og ut igjen

For å sjekke nettaviser

i pausen

 

Åh, det er en sånn ordinær dag

Ingenting å skrive om

Sitter på verandaen

Hører lydbok i stedet

 


jag tror mitt hjärta blöder

NRK har laget grafisk framstilling av et utvalg twittermeldinger fra 22. juli og dagene utover. De timene der jeg bare satt og forsøkte å få oversikt, forsøkte å få svar, forsøkte å forstå, kommer tilbake med full kraft. Det samme gjør den konstante kvalmen, avmakten, skrekken som ikke forlot meg den uka.

Mine tanker går igjen til alle som er direkte berørte.

 

 


Hvordan man tær seg

I går så jeg Mean Girls. Det hadde uante konsekvenser:

I natt drømte jeg at jeg satt i et auditorium og at noen (hun ekle fra Mean Girls? Oprah? Foreleseren?) mobbet tærne mine. Rett i mikrofonen. Hele auditoriet snudde seg.

I dag humper jeg rundt med komplekser.


…og derfor heter det TV2 Bliss

Mean Girls:

«And now I guess she’s on crack»

Oversatt:

«Og nå holder hun på å sprekke».

Søtt.


Forvirra lykke

Å drømme at du har fjorten fargeblyanter som må spisses, men at du ikke har en eneste blyantspisser, og være skikkelig frustrert og grineferdig over dette, for så å våkne opp og innse at fargeblyantene dine ikke er en hastesak og at du er den stolte eier av en blyantspisser som kan spisse både tynne og tjukke fargeblyanter i mange år framover.

Den typen forvirra lykke.

Fortsatt god helg, alle sammen!

 


skrivesperre.tankesperre

Tittelen er selvforklarende.

Men:

Kindlen min er fylt opp med bøker som ser lovende ut.

Lørdagspizzaen ble vellykka i dag (klarte å kjevle ut bunnen slik at den ble akkurat så tynn at den ikke går i stykker, slik at den blir sprø og nydelig i ovnen).

De hadde gode epler på Prix før helga (det iser i tennene, jeg må rasjonere).

Jeg er den stolte eier av ikke én, men TO dongeribukser som passer sånn noenlunde og som jeg kan sitte i (så lenge stolryggen ikke er av den åpne typen).

Jeg – og prestasjonsangsten min – er å finne på Twitter. Ergo twitrer jeg ikke så mye.

For noen uker siden flyttet vi kjøkkenbordet til stua. I dag flyttet vi det tilbake igjen.

Og jeg lever altså.

Så veit dere i alle fall det.


Trondheim, 23. august

Det har gått en måned. Rosene har visnet. Avisenes ekstranummer har falmet.

Mens høstlufta sniker seg innover byen, går livet tilbake til normalitetens banalitet for oss som ikke er direkte berørte. Vi registrerer at det er slutt mellom Will og Jada. Vi lurer på hvor sommeren ble av, nynner på en Rhianna-sang, jogger og pirker oss i tennene. Helst ikke simultant. Vi lurer på hvor Gaddafi er og hvordan han staves.  Vi irriterer oss igjen over våre medmennesker. Vi ser partilederdebatt på TV og fniser hver gang de bruker «i forhold til» feil. Ok, kanskje det bare er meg. Jeg fniser mye.