Tittelen er selvforklarende.
Men:
Kindlen min er fylt opp med bøker som ser lovende ut.
Lørdagspizzaen ble vellykka i dag (klarte å kjevle ut bunnen slik at den ble akkurat så tynn at den ikke går i stykker, slik at den blir sprø og nydelig i ovnen).
De hadde gode epler på Prix før helga (det iser i tennene, jeg må rasjonere).
Jeg er den stolte eier av ikke én, men TO dongeribukser som passer sånn noenlunde og som jeg kan sitte i (så lenge stolryggen ikke er av den åpne typen).
Jeg – og prestasjonsangsten min – er å finne på Twitter. Ergo twitrer jeg ikke så mye.
For noen uker siden flyttet vi kjøkkenbordet til stua. I dag flyttet vi det tilbake igjen.
Og jeg lever altså.
Så veit dere i alle fall det.
