Ny dag.
Snøen virvler dovent ned på den ene siden av huset, energisk på den andre.
Naboen over går med tresko. Stopper like over hodet mitt. Jeg holder pusten.
Øyet renner. Jeg biter på en finger.
Naboens TV er ett sekund raskere enn vår. Latteren går over hodet på oss før vi får den i reprise i stua.
Ny dag. Og jeg henger fortsatt litt etter.
15. februar 2012 at 12:32
du blogger! og gleder mitt hjerte.
15. februar 2012 at 12:48
Jeg rødmer! Takk!