Månedlig arkiv: februar 2013

Tilstandsrapport fra Trondheim, 15. februar 2013

Sola skinner på vinterferievis, reflekteres i snø og bunnhålke og sniker seg ned bak åsen allerede klokka to. Man kan sitte på glassverandaen med T-skjorte, men fryse på beina (og være for lat til å gå inn igjen). Suicidalt oliventre er forvist til glassverandaen, da jeg er lei av at det drysser ned hele stuegolvet. Nå får det bære eller briste – ut fra min fullstendige mangel på grønne fingre kreperer det sannsynligvis av kulde i overskuelig framtid. Jeg er litt engstelig. Treet er nøyaktig like gammelt som min språkvaskerkarriere, og jeg veit ikke om de symboliserer hverandre på et vis – det virker i alle fall som begge lider av flekktørke og med jevne mellomrom truer med å gi opp ånden. Så langt har begge klart seg, men nødskrikene begynner å bli vanskelige å overhøre, selv om de stort sett lar seg true til taushet av henholdsvis vann + sol og musikk + bøker.

Sola skinner meg i øynene, og jeg myser over tastaturet mens jeg biter på en negl som alltid er i veien. Og jeg tenker at 26 i grunn høres fælt gammelt ut, og at jeg burde ha skjønt mer nå. Og jeg lurer på akkurat når det var man ikke lenger kunne knytte nye vennskapsbånd gjennom å spandere tyggis og hvilken kapital det er som har erstattet sweetmint på vennskapsmarkedet. Og jeg burde ha vært litt flinkere, litt mer strukturert, litt mer konsentrert, sittet litt lenger med hver tekst før jeg tar pause, stått opp litt tidligere og spist litt mer havregraut (og likt det), lest litt dypere bøker (og likt dem), tenkt litt dypere tanker og dvelt ved dem litt lenger, vært litt mer utadvendt (sånn som arbeidsmarkedet liker), produsert noe mer enn bare komma, jogget uten å føle meg som min egen morfar (malplassert i joggesko), tatt den hersens doktorgraden og vært brilliant litt (med fotnoter og litteraturliste og egen gruppe for informanter på kontaktlista på mobilen), kanskje rota meg ned til en frisør i stedet for å hakke laus på mitt eget hår på badet over norske tolv år gamle spillefilmer, slutta å bite meg sjøl i kinnet av vanvare, begynne å fullføre setninger jeg starter på,

Men kanskje er jeg ikke skapt for burder. Kanskje er det nok å tross alte litt. Kanskje kommer det et øyeblikk i nær eller fjern framtid der alt bare plutselig faller på plass, kanskje er dette bare en bit som ikke passer inn noe sted og som på et eller annet tidspunkt forkastes til fordel for noe bedre, eller kanskje forkastes alt annet, alle burdene og måttene og skullene og hvis barene og jeg finner ut hva det er jeg da sitter igjen med. Kanskje er det noe jeg befinner meg vel med.

Er det forresten noen som vil ha en tyggis?

Reklame

Mens januar blir februar

Snøen lyser opp himmelen flere netter på rad. Jeg burde sove, men ligger med lukkede øyne og spiller ut scener fra en film jeg aldri ville ha vist noen, der alle sier akkurat det jeg vil de skal si og jeg er our hero of the day. Jeg er ikke så ofte our hero of the day. Faktum er at mens andre gjør heroiske forsøk på å redde verden, sitter jeg heime og blogger om toasttraller.

Noen ganger gjør jeg selvfølgelig også andre ting. I går jogget jeg for eksempel en tur, sånn helt nonchalant. Skjønt, jeg tror ikke nonchalant er det ordet tilfeldig forbipasserende ville ha brukt til å beskrive joggestilen min. Snublete, hikstende og baktung er mer nærliggende adjektiver her. Til å ha vokst opp blant rådyr har jeg lært skremmende lite.

Jeg burde virkelig sove.

Hvorfor er det alltid ei glipe mellom dyna og meg? Hvorfor kjøpte jeg så tjukk vinterdyne at den står av seg sjøl og ikke rekker ned til lakenet? Å, nei, nå blir jeg forkjøla igjen. 

Tro om lisensen ble betalt? Nei, jeg orker ikke sjekke nettbanken nå. Oi, den tåneglen skrapte mot dyna, gitt. Tro om jeg klarer å bite den av hvis jeg … nei, ikke tenk den tanken engang. 

(Jeg må tenke rolige tanker.)

Små kattunger krøllet sammen i ei korg med garnnøster og filt. Lukta av ferskt granbar. Nybakte boller. Jeg er visst litt sulten. Har Bill Clinton et mellomnavn? Er det sant at han spilte saksofon, eller var det bare på Animaniacs? (Fokuser, Aune!) Små, trøtte kattunger. Du er varm og tilfreds og ligger under dyna, og i morra blir en deilig dag, og tenk på snøen som ligger tung over byen som ei god, varm dyne, og var det Kid, Princess eller Jysk som var Norsk Sengetøylager? Jeg burde virkelig lese ut Game of Thrones, men jeg burde jo lese mer norske bøker og ikke kontaminere språksansen min med engelsk, men det er jo så viktig å beherske flere språk, men det er … er det … lese mindre nettaviser … hjernen overstimulert … pensjonspoeng … pensjonspoenglotto, morsomt ord … blogge om i morra.

Om morgenen brygger jeg ekstra sterk kaffe med kanel og drikker fra det grønne kruset med lundefuglene på mens jeg tenker på ingenting.