Månedlig arkiv: august 2013

Bevisst og underbevisst morbiditet: en kjapp bibliografi

Våknet til den bisarre tanken «Hvordan så Isadora Duncans ansikt ut i det øyeblikket hun døde?» For hver slumreøkt (man har midlertidig fri, må vite) vekket hjernen min meg igjen og igjen med samme spørsmål: «Hvordan SÅ Isadora Duncans ansikt ut i det øyeblikket hun døde?»

Danseren Isadora Duncans død er uforglemmelig. Scenen er Nice i 1927. Iferd med å kveles av sitt eget røde, flagrende skjerf, som hadde festet seg i eikene på bilhjulet til den åpne Amilcaren hun satt i, ble Isadora Duncan trukket ut av bilen etter halsen og brakk nakken i møte med brusteinen. Hun døde umiddelbart, 50 år gammel. Ytterst brutalt. Ytterst grusomt. Ytterst morbid.

At dette skal være et ansiktsuttrykk jeg angivelig av egen vilje skal ønske å se, skremmer meg litt. Fri er åpenbart ikke noe jeg har godt av. This is your brain. This is your brain off språkvask.

For øvrig er Isadora Duncans Wikipedia-bio fascinerende – og i overmåte sørgelig – lesning: Født i 1877, oppvokst i fattigdom – etter hvert også som skilsmissebarn – i San Fransisco og Oakland. Far, stemor og yngre halvsøster døde i tragisk båtulykke i 1898. Unge Isadora ga dansetimer for å forsørge familien fra hun var seks, emigrerte til Europa og gjorde varig inntrykk på dansescenen. Hun kombinerte det hele med et skandaløst kjærlighetsliv, en innbitt tro på kommunismen og etter hvert en dedikert alkoholisme. Hun fikk og mistet tre barn – de to eldste i atter en dramatisk bilulykke i Paris i 1913, den yngste levde bare noen timer etter fødselen i en kort, navnløs eksistens. Et forsøk på ekteskap endte med at den mye yngre mannen – en sovjetisk poet – tok livet sitt, 30 år gammel. Og til slutt: det skjebnesvangre møtet med brusteinen i Nice.

Den som ikke får sin utprøvende morbiditet dekket gjennom denne artikkelen, anbefales å lese om Rasputins endelikt: Her overgås selv de villeste såpeserier, både i rollebesetning, sceneografi, skandalefaktor, plott og – ikke minst – selve endeliktet. Les hele artikkelen her. Be mindblown.

For den som enda ikke har fått nok, er artikkelen «10 Truly Bizarre Deaths», som foruten Duncans og Rasputins spektakulære sortier også inkluderer blant andre Francis Bacons, Tycho Brahes og Horace Wells ublide endelikt, verdt et besøk. Lær av historien, barn. Ikke stå ute uten skjerf for å stappe snø i en kylling (for så å spise kyllingen). Be pent om å få låne toalettet. Si nei når noen tilbyr deg kloroform i lystig lag.

 

Og send meg gjerne noen manus, i håp om at hjernens morbide sider roer seg.


Kort definisjon

funksjonell leseferdighet;

literacy

using printed and written information to function in society, to achieve one’s goals, and to develop one’s knowledge and potential

 

leser

to develop one’s knowledge and potential

korrekturleser

to achieve one’s goal –

lønn


Sommeren i spillelister

Jeg kunne skrive side opp og side ned over sommeren (og dels har jeg også gjort det): om samlivsbrudd, tåke, regn, korte øyeblikk av eufori og følelsen av gress og mose under føttene. Om å sitte og se utover sjøen og tenke at dette er latterlig fint. Om å ha det fælt, om å ha det fint, om å jobbe for mye, om å grine over litteraturlister, om å stresse over restskatt, om barnelatter og å legge seg med en følelse av takknemlighet over å få være i slekt med de beste folka, om øl, kaffe og sushi med venner som har kjent deg siden du var 16, men fortsatt liker deg. Om å være så lei av eget hode at man bare vil kortslutte. Om å le hele veien fra Bare Blåbær og til Leüthenhaven og å si: «Dette. Dette er et øyeblikk!» og ikke for mitt bare liv huske hva øyeblikket var dagen etter, eller hva vi lo av. 

Men dette har i bunn og grunn vært en Spotify-sommer. Her har dere den:

Mai: Världens mäst långsomma kollapsHeimweh/Fernweh

Juni: Hei, veggen, Eelslife

Juli: 45:33 minutter nærmere dødenElvis Costello: Man Out Of Time

August: 1–2–3–dystr!August


Noe mer du vil ha med det samme?

Såeh, Skatteetaten. Vi to må ta oss en prat. 

Jeg fikk et brev fra deg i dag om at du ikke var helt fornøyd med meg. Du fikk ikke nok av meg. Du vil ha restskatt i størrelsesorden halvanna av mine månedslønner. Det er i og for seg greit. Det er jeg som har valgt å være sjølstendig næringsdrivende, og jeg skal nok betale. På fristen og med et stivt smil. Jeg står meg i det. Jeg må muligens ta meg en ekstrajobb for å finansiere denne språkvaskkarrieren, men jeg står meg i det.

 

Men så. Når jeg etter mye om og men logger meg inn hos deg for å endre innrapportert næringsinntekt for inneværende år, slår du deg helt vrang. Først klikker du helt og avslutter nettleseren min idet jeg skal til å sende inn skjemaet. Møysommelig fyller jeg det ut igjen – riktige opplysninger i riktig rute – og trykker «send» mens jeg holder pusten og påkaller høyere makter.

 

Til takk får jeg ei kvittering. Og jeg ser at som takk for alle forsøk på å blidgjøre deg og å prøve å få dette til å funke og snu begge kinn til og være raus …

Bilde

… så inndrar du også navnet mitt.

 


Appell til en Forlagsredaktør (fritt etter Wergeland)

(Ifølge kalenderen min har jeg manusvakuum tirsdag og onsdag neste uke. Da fritid er en skjebne på linje med døden, gjør jeg her et desperat framstøt på å øke oppdragsmengden.)

O Forlag! Forlag! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.

Dine Manus er mig meer værd end en Smaragd.
Jeg kalder APA Aarets Pryd,
skjøndt jeg nok veed, at de lokale tilpasningerne ville komme.

Ofte slyngede korrekturoppdragene sig efter mig.
Det var som at være elsket af Princer.
Men jeg flygtede: Sprogvasken havde min Tro.

O vidn da, Forlag, som jeg fyrigen har knælet for!
[…]
at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Sprogets Børn!

Vidn, Mail, at jeg gjorde Gjæstebud for dig som for et
hjemkommet fortabt Barn, fordi du var Manusets Sendebud.

[…]

O Forlag ! Fritiden raaber til mig, skjøndt den er hæs.
Den rækker sine Arme mod Himlen, og jeg,
ditt grønøjede Børn, knæle og bede at du skal
redde mig – mig, der elsker dig saa ømt.

 

Forespørsler om oppdrag kan sendes Aune språkvask og korrektur på aastamariaune@gmail.com


Lørdag

Kjøpte konsertbilletten i mai. Dagen kom mens jeg regna ut tjukkelsen på manusbunken og delte det på realistisk produktiv tid. Det regna noe voldsomt. Kasta et langt blikk på billetten som hang på kjøleskapet. Stempla inn. Big, mean språkvask machine.

Stempla ut ti over ett. Brødskive med leverpostei i sofaen mens jeg oppdaterer appene på iPaden. Tjueåra.