Bevisst og underbevisst morbiditet: en kjapp bibliografi

Våknet til den bisarre tanken «Hvordan så Isadora Duncans ansikt ut i det øyeblikket hun døde?» For hver slumreøkt (man har midlertidig fri, må vite) vekket hjernen min meg igjen og igjen med samme spørsmål: «Hvordan SÅ Isadora Duncans ansikt ut i det øyeblikket hun døde?»

Danseren Isadora Duncans død er uforglemmelig. Scenen er Nice i 1927. Iferd med å kveles av sitt eget røde, flagrende skjerf, som hadde festet seg i eikene på bilhjulet til den åpne Amilcaren hun satt i, ble Isadora Duncan trukket ut av bilen etter halsen og brakk nakken i møte med brusteinen. Hun døde umiddelbart, 50 år gammel. Ytterst brutalt. Ytterst grusomt. Ytterst morbid.

At dette skal være et ansiktsuttrykk jeg angivelig av egen vilje skal ønske å se, skremmer meg litt. Fri er åpenbart ikke noe jeg har godt av. This is your brain. This is your brain off språkvask.

For øvrig er Isadora Duncans Wikipedia-bio fascinerende – og i overmåte sørgelig – lesning: Født i 1877, oppvokst i fattigdom – etter hvert også som skilsmissebarn – i San Fransisco og Oakland. Far, stemor og yngre halvsøster døde i tragisk båtulykke i 1898. Unge Isadora ga dansetimer for å forsørge familien fra hun var seks, emigrerte til Europa og gjorde varig inntrykk på dansescenen. Hun kombinerte det hele med et skandaløst kjærlighetsliv, en innbitt tro på kommunismen og etter hvert en dedikert alkoholisme. Hun fikk og mistet tre barn – de to eldste i atter en dramatisk bilulykke i Paris i 1913, den yngste levde bare noen timer etter fødselen i en kort, navnløs eksistens. Et forsøk på ekteskap endte med at den mye yngre mannen – en sovjetisk poet – tok livet sitt, 30 år gammel. Og til slutt: det skjebnesvangre møtet med brusteinen i Nice.

Den som ikke får sin utprøvende morbiditet dekket gjennom denne artikkelen, anbefales å lese om Rasputins endelikt: Her overgås selv de villeste såpeserier, både i rollebesetning, sceneografi, skandalefaktor, plott og – ikke minst – selve endeliktet. Les hele artikkelen her. Be mindblown.

For den som enda ikke har fått nok, er artikkelen «10 Truly Bizarre Deaths», som foruten Duncans og Rasputins spektakulære sortier også inkluderer blant andre Francis Bacons, Tycho Brahes og Horace Wells ublide endelikt, verdt et besøk. Lær av historien, barn. Ikke stå ute uten skjerf for å stappe snø i en kylling (for så å spise kyllingen). Be pent om å få låne toalettet. Si nei når noen tilbyr deg kloroform i lystig lag.

 

Og send meg gjerne noen manus, i håp om at hjernens morbide sider roer seg.

Advertisements

2 responses to “Bevisst og underbevisst morbiditet: en kjapp bibliografi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: