Endelig september

Første høstdag faller på en søndag, og jeg våkner og føler meg uthvilt i ca. to minutter før øyelokkene søker haka igjen, og jeg bruker resten av dagen til å forsøke å jekke dem opp med kaffe.

Søndag er sakte tid og flanell og frilanserblues, restene av gårsdagens pizza (som takket være instruksjonene på pizzagjær-pakken endte opp som en høy, fluffy affære etter en times heving) og den nest siste Snickers-isen til dessert. Googling av «komma + koeffisient», «positiv påvirkning» og «resiprokt pronomen». Enda en kopp kaffe. To episoder «Freaks and Geeks». Kalde føtter i ullsokker og resten av oppvasken jeg ikke tok i går. Tre kvarters dedikert søndagskveldstristesse på senga med Nils-Øivind Haagensens Liten og spillelista som heter «45:33 minutter nærmere døden». Lesing av gamle tekster jeg hadde glemt jeg hadde skrevet, med påfølgende usjarmerende gapskratt over egne vitser fra 2007. Lengt etter potetball med flesk, kålrot, gulrøtter og kefir. Lovnad fra mamma om nettopp det når jeg kommer heim neste helg.

Og gjennom det hele er jeg søvnig og klarer ikke formane meg våken («Våkn, Åsta Mari! Du må våkne nå! Dette er tjueåra, Åsta Mari! Du kan ikke søvngå deg gjennom dem! Våkn, jente, våkn!»). Kvart over elleve skal jeg tvinge jeg i meg ei brødskive jeg ikke har lyst på, og slokke lyset og dagdrømme i tjue tilmålte minutter mens jeg setter på spillelista «Sing me to sleep» og so, ro, lille språkvasker, nå er helga over. Og høsten har nettopp begynt.

Advertisements

2 responses to “Endelig september

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: