Kategoriarkiv: Astarkvedja tester ting

Om å være dyp

Tro om masteroppgaven blir bedre dersom jeg skriver den iført 3D-briller?

 

Lille Hjelper sier ja.

 


Anyone can play guitar.

Jeg lærer å spille gitar.  Surfer NB Digital etter nybegynnerbøker. Driver kjæresten til vanvidd med evige spørsmål. «Gjør jeg dette riktig?» «Hvordan spiller man en b?» «Hva er det jeg gjør feil?» «Hvordan oversetter man denne akkorden til venstrehendte?»

Slår en D. Så en A. Så en D igjen. da da da da. Baby talk. Baby steps.

 

 


#Husmorwin, Gresskarmakeri

Jeg impulskjøpte et gresskar i går. Det sto bare der, ensom og forlatt i ei korg, sammen med tre likesinna eksemplarer og ropte ut at det trengte et nytt hjem. Jeg tok det resolutt i stilken og bar det heim, mens jeg fantaserte høyt om gresskarlykter og gresskarpai. Det var tungt og jeg fikk krampe i armen.

I dag har jeg dermed brukt store deler av dagen på å hule ut gresskar. Gresskar er ikke så villig til å bli uthulet som jeg tenkte meg, tvert imot er det like villig til å gi avkall på innmaten sin som jeg ville være til å gi avkall på min. Gresskarinnmat lukter heller ikke spesielt godt.

Nå har jeg ei skål med gresskarfrø og gresskartentakler stående på kjøkkenbordet som jeg skal «rense og lage rista gresskarfrø av, som snacks… en gang». I steikeovnen hviler en gresskarpai med fyll som går over sine bredder (les: Over paideigen) og som alt har lagt igjen en fin liten svidd dam på bakeplata. På komoden i mellomgangen står resten av gresskaret og gliser et opplyst skryteglis. Her er skrytebildene.


Dagens kulinariske utskeielse

… som nesten gjorde det verdt å slepe en motvillig, tung koffert fyllt med bl.a. papphvitvin og risottoris gjennom hele byen etter den ene håndtaksstanga.

Risotto med sopp og persille

 

Nå skal det litt til for at risotto skal ta seg godt ut på bilder, men godt var det.

Oppskriften kan finnes her


Astarkvedja tester ting: Iskonfekt

Etter mye masing på min kjære (les: «du, Diplom-is har lansert ISKONFEKT! De har den på Prix! Den koster bare 40 kroner…»), ble det endelig iskonfekt til Gullrekka.

Iskonfekt

Førsteinntrykk: Fin eske.

Andreinntrykk: Oi, sjekk de svære bitene!

Tredjenntrykk: Oi, er det bare ni?

Fjerdeinntrykk: Kanskje like greit, med tanke på livlinjen.

Digresjon: Livlinjen er er ord som holder på å falle ut av bruk. Litt trist.

Første bit: Sjokoladefyll: NAM!

Andre bit: Jordbær. Tenk jordbærkroneis. NAM!

Tredje bit: Karamell: NAM!

Terningkast: Sju av seks. Enstemmig.

Gjentakelsesfare: Stor! (Hmm. Butikken er fortsatt åpen for kvelden… Hmm…)

Anbefaling: Løp og kjøp! Fort! Før de blir utsolgt! Hva venter du på? Løøøøp!

For ordens skyld: Konfekten er betalt av egen lomme. I den grad jeg er sponset av noen, er det Lånekassa.