Kategoriarkiv: Stuff I’ve been reading

Stuff I’ve been reading: januar

Jeg leser mye. Hva bøker angår, er jeg en skikkelig rundbrenner. Jeg sliter helt seriøst med å forplikte meg til ei bok av gangen. Dette resulterte i 118 leste bøker i 2010, og sikkert en god del halvhjerta forsøk som aldri kom i mål. Du kan gjerne kalle meg lesingens Rune Rudberg, men da slår jeg. Hardt.

For tida har jeg flere bøker på gang. Jeg føler de utfyller hverandre.

War and peace. Jeg må innrømme jeg skummer meg gjennom noen av «her forbereder vi oss til et slag, dere. Tro hvor fienden er nå? Er rumpa mi stram i denne uniformen»-skildringene, og fordyper meg tilsvarende mye i intrigene i Russlands sosietet. Imidlertid er dette tsaren av lange bøker, og jeg har tenkt å nyte den lengst mulig. Da må man spe på med kortere bøker.

A short history of nearly everything. Det er vel få ganger denne blir kategorisert som «kortere bøker», men i selskap med War and peace må de fleste bøker bøye seg. Jeg har lest omkring en fjerdedel så langt, og er utrolig fascinert av det persongalleriet av vitenskapsmenn og kvasivitere jeg blir stilt overfor, et persongalleri både Dickens og Tolstoj ville frydet seg over. Newton var visst en underlig skrue, og jeg er fullstendig overbevist om at han og Sheldon i Big bang theory ville ha funnet tonen, ulike klespreferanser til tross. Den eneste rette måten å lese vitenskapshistorie på.

Skyskrapertrilogien, som nå strengt tatt ikke er en trilogi lenger, men en del av en tetralogi, altså en serie på fire bøker. Jeg kjøpte samleutgaven på Mammutsalg for noen år siden, og den har så langt stått urørt i bokhylla. Jeg leste denne for første gang da jeg var sånn 11-12 år og den har liksom vært med meg helt siden da. Nå må jeg lese denne på nytt før jeg går i gang med den fjerde boka.

Morgon og kveld. Det fine med Jon Fosse er at de fleste av bøkene hans kan leses på en kveld. Setter du av en lang ettermiddag på nærmeste folkebibliotek, f.eks. 29. september, Fosses fødselsdag, rekker du å få unnagjort store deler av hans spredte verker. Når du er lei, anbefaler jeg å stikke innom barneavdelinga og pløye deg gjennom et par barnebøker. Rosa plastvesker og glassruter blir aldri det samme, jeg lover det. Men altså, Morgon og kveld fikk jeg til jul for noen år siden og den har stort sett ligget ganske i fred, så jeg har et slags sideprosjekt å prøve å komme gjennom den en gang jeg får ånden over meg. Jeg tenker neste busstur.

The New Yorker Stories. Jeg oppdaga Ann Beattie via New York Times Book Reviews anmeldelse av denne novellesamlinga og kjøpte hele samlinga i Kindle-utgave. Jeg er solgt. De beste novellene er som en liten Woody Allen-film. Jeg har fortsatt mesteparten igjen, så jeg klarer ikke si så mye mer fornuftig om den, men jeg anbefaler på det sterkeste å kjøpe den.

For den som lurer på om jeg virkelig kommer i mål med disse prosjektene mine, finnes jeg nå på bokelskere.no. Følg, følg!


Stuff I’ve Been Reading: Årets «Hvorfor leste jeg ikke den boka før nå?»

I går tok jeg for meg årets funn. Mens årets funn bestod av bøker jeg ikke hadde hørt om eller hadde noe forhold til før jeg klikket «kjøp» på amazon eller plukket opp boka i butikken, består dagens liste i hovedsak av bøker jeg stadig har hørt om og har hatt som formål å lese, men aldri har kommet gjennom før. Ergo:

HVORFOR LESTE JEG IKKE DEN BOKA FØR NÅ? (A.K.A. VI PYNTER OSS MED KLASSIKERE)

Anna Karenina, Lev Tolstoj. Lest 23.05 på Kindle.

Alle ulykkelige familier er ulykkelig på hver sin måte, men det betyr ikke at det er kjedelig eller deprimerende lesning. Selv om jeg fikk mindre sansen for Anna Karenina gjennom bokas gang, klarte jeg ikke å unngå å føle en tilknytning til personene, et stadig driv eller sug etter å lese videre og se hvordan det gikk. Konklusjonen er grei: Jeg elsker Tolstoj. Ja, enkelte ganger skriver han snirklete og det blir mye agrikulturell teori og teologiske funderinger (og gjerne forsøk på å forene de to aspektene ved livet), men det er verdt å i verste fall skumme seg gjennom for å komme til de gode partiene: Ball, forelskelser, utroskap, bortkomne brødre, fattigdom, rikdom, landliv, hesteveddeløp, kurbad, liv i eksil – alt behørig gjennomsyret med livstrøtthet og en grunnleggende optimistisk depressiv livsholdning.

The Railway Children, E. Nesbit. Lest 10.08 i nydelig innbundet utgave.

Jeg er – og har alltid vært – svak for barnebøker. Denne hadde jeg aldri hørt om før jeg plukket den opp i klassikerreolen på Ark Trondheim Torg (ja, alt her forbryter jeg meg mot ingressen), men ble så sjarmert av tittelen (Jernbane. Barn. The. What’s not to love?) at den fikk lov å bli med meg heim. Sjarmerende victoriansk fortelling om en velstående familie som plutselig blir kastet ut i fattigdom og urett og barn som blir kastet ut i en hittil uopplevd frihet. Og – nå spoiler jeg – det går mot happy ending. Min barndom ville ha blitt uendelig mye bedre om jeg hadde oppdaget boka tidligere.

Jane Eyre. Charlotte Brontë.  Lest 04.07 på Kindle.

Hvorfor jeg ikke leste denne før? Fordi jeg elsket Wuthering Heights og ikke klarte tanken på å la en mer berømt bok av en mer berømt søster utkonkurrere den, ergo ventet jeg i åtte år, leste Wuthering Heights ca fire ganger, spedde på med litt uskyldig Jane Austen og stålsatte meg. I år våget jeg å ta skrittet fullt ut, og ganske riktig: Jeg elsket Jane Eyre. Jeg elsket romantikken, stemningen, fattigdommen, naturskildringene,  pensjonatskoleskildringene, hele from rags to riches-greia. Oh, Mr. Rochester!

(OK, det jeg skrev først her er delvis jug, jeg leste en skoleutgave, en «easy reader»-versjon, av Jane Eyre alt i tiendeklasse. Jeg husket ingenting annet enn the madwoman in the attic-motivet, så jeg velger å se bort fra dette minnet).

Rebecca. Daphne DeMaurier. Lest 08.07 som retropaperback.

Den perfekte etterfølger til å fylle vakuumet i livet mitt som det å avslutte Jane Eyre fylte meg med, da det i det store og det hele er det samme plottet, kun med mer dramatiske konsekvenser, Monte Carlo og trettitallsmote.

Great Expectations. Charles Dickens. Lest 19.07 i snerten innbundet utgave med veldig liten skrift

Den klassiske «from rags to riches – and back to rags again»-historien om Pip, som vokser opp hos sin tyranniserende søster og hennes kuede mann, landsbyens smed, Joe, før uklare omstendigheter overlater ham en formue og kaster ham ut i et mer velstående og mye mer komplisert liv. Uforglemmelige karakterer og scener, som i middagsscenen der Pips søster og hennes venner konstant hakker på Pip og Joe kun kan vise sin sympati ved å stadig fylle mer saus på Pips middagstallerken (Joe gave me some more gravy).

Store stygge dikt. Ruth Lillegraven. Lest 18.03 i paperbackutgave.

En av de store fynsegodene med nordisk grunnfag var å bli introdusert til prosadiktet «Moby og eg flyttar frå A til C – og kanskje tilbake igjen.» Jeg skal ikke spoile. Bare les den, lev den, le den, gråt den, elsk den, skriv den på nytt, prøv å høres like pretensiøs ut som meg når du snakker om den etterpå.


Stuff I’ve been reading: Årets funn.

Inspirert av bloggere som kristin på bærtur og min gamle helt, Nick Hornby, sin bok The Complete Polysyllabic Spree, basert på Hornbys (i utgangspunktet) månedlige spalte «Stuff I’ve been reading» i Believer, erklærte jeg 2010 «Astarkvedjas store bokår».

1 stk Kindle (2. gen), ørten boksalg, en god del snoking i mammas boksamling og en god del pakker fra amazon seinere er det på tide å begynne å gjøre opp status. Hvilke bøker har skilt seg ut?

ÅRETS FUNN:

An Elegy for Easterly. Petina Gappah. Lest: 23.01. på Kindle for iPod.

Novellesamling fra Zimbabwe som jeg bare vil lese igjen og igjen og igjen. Humor og tragedie går hånd i hånd. Dette er Gappahs debutbok og jeg sikler allerede etter mer.

Sh*t my day says. Justin Halpern. Lest: 11.08 på Kindle (som seg hør og bør).

Årets mest hypa far-sønn-roman med visdomsord som «Happy Birthday, I didn’t get you a present… Oh, mom got you one? Well, that’s from me then, too – unless it’s shitty.» og «Why the f**k would I want to live to 100? I’m 73 and shit’s starting to get boring. By the way, there’s no money left when I go, just fyi.»

One day. David Nicholls. Lest 12.08 som paperback.

Starten på boka var helt perfekt og jeg ville bare krype inn i den og bo der. Dessverre ødela slutten ganske mye for meg, men jeg forventer å lese starten igjen og igjen og igjen og igjen til boka faller fra hverandre.

Det är 1988 og har präcis börjat snöa. Sigge Eklund. Lest 28.06 på Kindle.

For alle som har lest Frobenius’ Teori og praksis er dette kjent terreng. En sønn finner igjen gamle kassetter som familien spilte inn i hans barndom og begynner å finne tilbake til en barndom han har forsøkt å glemme og en far som aldri var det han skulle være.

The Complete Polysyllabic Spree. Nick Hornby. Lest 25.06 på Kindle.

Uten denne boka hadde ikke dagens innlegg sett dagens lys og jeg hadde ikke lest Dickens’ Great Expectations.


Roskilde. Linn Strømsborg. Lest 22.09 i innbundet utgave.

Jeg har aldri vært ei «festivaltjei». Nå føler jeg likevel at jeg har vært det. Jeg har brukt flere dager av livet mitt på å prøve å finne Flammesingelen Øya (av samme forfatter), bare for å finne ut at den er utgitt som ekstramateriale i pocketversjonen av Roskilde som nettopp ble lansert. Jeg vurderer å kjøpe dobbelt.


Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det. Audun Mortensen. Lest 03.10 i pocketutgave.

Derfor blogger jeg igjen. Derfor vil jeg flytte til Berlin. Derfor. Bare derfor.