Stikkordarkiv: Astarkvedja tester ting

Pannekakebrunch

Jeg har vært så frokostlei i det siste. Runddansen med grovbrød, havregrøt, havregrøt, grovbrød, grovbrød begynner å bli… ja, hva skal man si? Tørr?

Havregrøtlaginga, der jeg stort sett måler opp havregryn og vann på gefühlen og hiver det i mikroen, har riktignok innebakt et spenningsmoment: Vil grøten koke over i dag eller ikke? (Etter to minutter: Vanligvis ikke, men det er fortsatt mer suppe enn grøt. Etter tre minutter: You betcha.) Spenningsmoment eller ikke, man blir lei. Det er altså med god grunn at jeg aldri har frokostblogget.

I dag slo jeg imidlertid til med pannekakefrokost, eller strengt tatt pannekakebrunch. Jeg har lest 101.cookbooks.com til øyet blir stort og vått i ei ukes tid, og følte meg rebelsk. En rask sjekk på dinmat.no og en rask titt i skap og skuffer forsikret meg om at det var gjennomførbart. Resultatet? Amerikanske pannekaker med plommebiter inni og mammas plomme-og eplesyltetøy på toppen. Kombiner dette med nytraktet kaffe i yndlingskoppen av rød emalje og M*A*S*H (Sesong 5: Movie Tonight, en yndlingsepisode) i DVD-spilleren og du har en stykk lykkelig Astarkvedja.

Nå skal jeg ut og gjøre joggeløypa utrygg for alle som finner på å gå foran meg. Hvis du hører noen pese som en rabiessyk hund (dersom de peser, jeg er strengt tatt ikke sikker) bak deg, er det sannsynligvis meg. Dersom noen passerer deg som et korallfarget lyn, er det nok heller noen andre.

Ha en fin søndag, alle sammen!

Reklamer

#Husmorwin, Gresskarmakeri

Jeg impulskjøpte et gresskar i går. Det sto bare der, ensom og forlatt i ei korg, sammen med tre likesinna eksemplarer og ropte ut at det trengte et nytt hjem. Jeg tok det resolutt i stilken og bar det heim, mens jeg fantaserte høyt om gresskarlykter og gresskarpai. Det var tungt og jeg fikk krampe i armen.

I dag har jeg dermed brukt store deler av dagen på å hule ut gresskar. Gresskar er ikke så villig til å bli uthulet som jeg tenkte meg, tvert imot er det like villig til å gi avkall på innmaten sin som jeg ville være til å gi avkall på min. Gresskarinnmat lukter heller ikke spesielt godt.

Nå har jeg ei skål med gresskarfrø og gresskartentakler stående på kjøkkenbordet som jeg skal «rense og lage rista gresskarfrø av, som snacks… en gang». I steikeovnen hviler en gresskarpai med fyll som går over sine bredder (les: Over paideigen) og som alt har lagt igjen en fin liten svidd dam på bakeplata. På komoden i mellomgangen står resten av gresskaret og gliser et opplyst skryteglis. Her er skrytebildene.


In the future, those computers will talk like us…

Når man som bleik nordmann skriver masteroppgave og bruker mange svenske kilder, er det ikke nødvendigvis gitt at man forstår alt innholdet uten hjelp. Da er Google Translate fin å ha.

Adam Heymowski gjorde i Sverige rundt 1970 en genealogisk undersøkelse av 30 reisende og fulgte deres slekter tilbake til rundt år 1700. Han gjør så rede for hvilke yrkesvalg disse forfedrene hadde gjort.

«Andra i gruppen hadde förfäder som varit kringresande försäljare, hästhandlare, lumpsamlare, soldater, glasförare, förtennare, kopparslagare eller haft andra hantverksyrken.»

Først søker jeg på «förtennare»

At forfedre fra 1700-tallet stemples som pre-moderne, er vel ikke noe sjokk.

Når man kjører hele teksten gjennom, blir det derimot bare… merkelig.

 

For de som lurte, en förtennar er en som fortinner noe, altså utstyrer f.eks. kobber med et tynt lag av tinn.

 


Astarkvedja tester ting: Iskonfekt

Etter mye masing på min kjære (les: «du, Diplom-is har lansert ISKONFEKT! De har den på Prix! Den koster bare 40 kroner…»), ble det endelig iskonfekt til Gullrekka.

Iskonfekt

Førsteinntrykk: Fin eske.

Andreinntrykk: Oi, sjekk de svære bitene!

Tredjenntrykk: Oi, er det bare ni?

Fjerdeinntrykk: Kanskje like greit, med tanke på livlinjen.

Digresjon: Livlinjen er er ord som holder på å falle ut av bruk. Litt trist.

Første bit: Sjokoladefyll: NAM!

Andre bit: Jordbær. Tenk jordbærkroneis. NAM!

Tredje bit: Karamell: NAM!

Terningkast: Sju av seks. Enstemmig.

Gjentakelsesfare: Stor! (Hmm. Butikken er fortsatt åpen for kvelden… Hmm…)

Anbefaling: Løp og kjøp! Fort! Før de blir utsolgt! Hva venter du på? Løøøøp!

For ordens skyld: Konfekten er betalt av egen lomme. I den grad jeg er sponset av noen, er det Lånekassa.