Tar bloggpause i to måneder, får seks nye abonnenter til bloggen via Bloglovin’.
Kommer sterkt tilbake, poster tre nye innlegg på en dag, mister sporenstreks en abonnent.
Den store filosofen Frasier Crane tok altså feil da han sa «If less is more, just think about how much more more is gonna be.»
Jeg skal ta det til meg og holde mer kjeft i framtida.
For noen dager siden dukket dette nyttige tipset opp som kommentar til blogginnlegget «Trondheim, Trondheim…«:
Det er fint å se at jeg har muligheter.
Leiligheten er et kuldehøl. Jeg blogger med lue og votter. Heldigvis varmer laptopen litt. Men trackpaden lar seg ikke operere.
«Hurra, jeg har fått besøkende til bloggen min», jublet Astarkvedja en grå høstdag og slengte armene i været for å feire.
Dunk. Venstrehånda traff taklampa som resolutt begynte å svinge fram og tilbake. Samtidig begynte pæra å lyse sterkere og signaliserte at den egentlig hadde ambisjoner om å havne på et tannlegekontor, før skjebnen og IKEA brakte den inn i det astarkvedjanske hjem.
Fem timer seinere sa det POFF!, det kom et sterkt lysglimt og sikringen stempla ut.Vi satt i halvmørke og kikket på hverandre.
«Hva skjedde?»
Svaret kom da vi skrudde ut lyspæra:
(Trykk på bildene for å få dem opp i full størrelse)
Det har altså gått hull på sokkelen til lyspæra (av lyspæra? i lyspæra? Preposisjoner er lumske). Uvisst hvorfor. Opplyste lesere kan gjerne informere meg i kommentarfeltet, selv velger jeg å skylde på en overdose hybris og stråleglans.
