«Hurra, jeg har fått besøkende til bloggen min», jublet Astarkvedja en grå høstdag og slengte armene i været for å feire.
Dunk. Venstrehånda traff taklampa som resolutt begynte å svinge fram og tilbake. Samtidig begynte pæra å lyse sterkere og signaliserte at den egentlig hadde ambisjoner om å havne på et tannlegekontor, før skjebnen og IKEA brakte den inn i det astarkvedjanske hjem.
Fem timer seinere sa det POFF!, det kom et sterkt lysglimt og sikringen stempla ut.Vi satt i halvmørke og kikket på hverandre.
«Hva skjedde?»
Svaret kom da vi skrudde ut lyspæra:
(Trykk på bildene for å få dem opp i full størrelse)
Det har altså gått hull på sokkelen til lyspæra (av lyspæra? i lyspæra? Preposisjoner er lumske). Uvisst hvorfor. Opplyste lesere kan gjerne informere meg i kommentarfeltet, selv velger jeg å skylde på en overdose hybris og stråleglans.