Stikkordarkiv: det var da

Jeg står ikke alltid opp før det ringer på døra

Vi har bestemt oss for å lese til eksamen sammen.

De er våte i håret når de kommer om morran. Har trena sammen allerede. Ler og sier «en dag uten trening er en dag uten mening».

Jeg smiler og trener yoga hver onsdag ettermidag.

Blir ikke enige om det kan kalles trening.


Fashionably late

Vi har stått opp midt på natta for å ta flyet og havner i Kristiansand en time før lunsj. Vi går rundt i byen på måfå og kikker på sko, før vi sjekker inn,  spiser en fancy hotellunsjmiddag med dessertbuffet og hører på foredrag om språk og samfunn til lenge etter at det har blitt mørkt ute. Den interne klokka mi har for lengst gått i spinn, og jeg aner ikke hvor lenge jeg har vært våken. Vi spiser en ny middag, raider en ny dessertbuffet og ramler ut inngangsdøra for å se oss mette på livet.

Konserten er nesten slutt, så vi diskuterer oss til gratis inngang på de siste sju minuttene. Et mørkt rom. På ei opplyst scene står ei lyshåret jente og lager alle lydene selv, lar dem gå i loop mens hun legger vokal over. Effekten er suggererende. Jeg tvinger opp øynene, prøver intenst å merke meg navnet. Lingvistikkstudenten foran seg snur seg mot meg og lager «Ikke dårlig»-grimaser. Jeg nikker samstemt, storøyd, døsig. Applaus. Konserten slutter. Jeg deserterer gruppa mi og stuper i seng mens jeg laster ned albumet fra iTunes på iPoden. Må gjøre det mens jeg fortsatt husker navnet. Lucy Swann.


Deutschstunde

Klokka er snart åtte.

V. spiser leverpostei med ansjos og blir irritert når jeg må påpeke det igjen.

Kjenner ingen andre som gjør det. (Greit, greit.)

V. krøller sammen matpapiret sitt med en bestemt bevegelse for å skape minst mulig lyd.

Det skjærer seg, skjærer i ørene. Mangler onomatopoetikoner som hermer lyden av matpakkepapir som krølles fort.

Ingen andre har kommet ennå.

Klokka i forelesningsrommet går feil, men fortsetter å prøve. Ute regner det. Det drypper ned i Gata.

Jeg gjesper og tar en slurk av kaffen jeg nettopp kjøpte. Ingen kø så tidlig.

Klokka nærmer seg åtte.

Seinere er det dette jeg kommer til å huske.

Det er dette jeg kommer til å savne.