Stikkordarkiv: drømmeland

Morgenstund fra barnemunn

Man veit man bor nær en barnehage når man rives ut av behagelig morgendøs av oppspilte røster som roper noe du ikke kan fange, ispedd en klar barnestemme som gjentatte ganger utbasunerer:«Det er farlig! Det er farlig! Det er farlig!»

Hva skjer egentlig i barnehagen? Planlegger de et kupp? Forsøker de ganske enkelt å rømme (noe vi gjorde gjentatte ganger da jeg selv gikk i barnehage)? Er det en ny rutsjestil som bråmodne fireåringer ser på med bekymring?

Og sist, men ikke minst: Heter ungen Ludvig?


Forvirra lykke

Å drømme at du har fjorten fargeblyanter som må spisses, men at du ikke har en eneste blyantspisser, og være skikkelig frustrert og grineferdig over dette, for så å våkne opp og innse at fargeblyantene dine ikke er en hastesak og at du er den stolte eier av en blyantspisser som kan spisse både tynne og tjukke fargeblyanter i mange år framover.

Den typen forvirra lykke.

Fortsatt god helg, alle sammen!

 


Jeg var sliten da jeg våkna

Drømte jeg var heime hos foreldrene mine. Mamma var bortreist. I mangel av noe bedre å gjøre, bestemte jeg meg for å pusse opp kjøkkenet. Big, bad mistake.

Kjøpte mørkegrå maling, identisk med den jeg maler soverommet med. Maler halve kjøkkenveggen på kryss og tvers, planløst, slenger opp litt maling her og der, Går tom for grå maling. Har plutselig kjøpt ny maling… som er sitrongul. Slenger opp litt av det også. Tar fire skritt bakover for å beundre resultatet.  Det ser… forferdelig ut. Foreldrene mine kommer heim og ser ikke noe. Kjefter ikke. Jeg blir irritert over at de ikke ser hvor katastrofalt stygt det har blitt, jeg har i praksis ødelagt kjøkkenet og pappa som alltid er veldig nøye på panelet på kjøkkenet ser ingenting, spiser bare frokost som om ingenting hadde skjedd.

Og plutselig er jeg i biljakt på et hotell på Kypros, veldig James Bond med en nedslitt rød Opel. Ble lurt for skatten av en annen blogger. Blir satt til å passe unger på et hotellrom i stedet.

Husker ikke om jeg pusset opp der.

 


Har fortsatt ikke skjønt hva jeg mente med det…

Leser Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet på senga. Klokka nærmer seg to. Boka treffer madrassen. Jeg skrur av lyset.

Drømmer jeg er i en hvitmalt, nedlagt fabrikk, en blanding av fabrikken i Gjógv i Buzz Aldrin… og Tuttis Konfetti i Östersund. Den er full av folk. Det er 17. mai og juleavslutning og alle er pynta og spiser kake. Jeg går rundt i lokalet og møter meg sjøl i døra. Ser fortida og framtida som et evig sett flashbacks. Bilder av klassen min på slutten av barneskolen som Spice Girls. Fotomontasjer av hårfasongene deres gjennom tidene. Treffer dem på fabrikken og tar fram bildene og viser dem. Vi ler.

Er visst polygam. Sjonglerer fire forhold samtidig og prøver å ta en utdannelse. Det går ikke så bra. Alle er på fabrikken, alle har dress, alle spiser kake, alle vil spise kake med meg og de veit ikke om hverandre og jeg spiser kakestykke på kakestykke og smiler så kinnene nesten revner mens jeg prøver å ikke se meg over skuldra, og jeg gråter på skulda til hver og én av dem i løpet av kvelden.

Jeg våkner med bare én tanke i hodet.

Leve Adelsten!



Karma:

Å droppe avhandlingsseminar for å kunne sove lenger, bare for å drømme at en edderkopp hadde lagt egg under huden på meg på høyre underarm. Huden begynte å bule, og jeg måtte bruke en skalpell for å åpne huden og få dem ut. Samtidig måtte jeg flytte mammaedderkoppen fra venstre underarm til høyre underarm så hun kunne se avkommet (hun var veldig glad og stolt og hoppet opp og ned).

Alt dette mens jeg gikk rundt i leiligheta og kledde på meg og prøvde å sminke meg (det gikk, overraskende nok, ikke så bra).

Karma? I think so!

Verdt det?

I think so!