Stikkordarkiv: film

Kinokveld og digresjoner

Bridesmaids, altså.

Se den!

Seriøst, jeg frøys muligens på meg blærekatarr på vei heim (dongerijakke og tynn strømpebukse i juli? Hva tenker du med, jente. SKJERF! Potterfansen har i alle fall skjønt det, men jeg sporer av), men det var fullstendig verdt det. Morsom!

For øvrig har jeg spist meg til tidenes sukkerkick på en hel pose Skittles, som jeg ikke liker og alltid forveksler med Mike&Ike, som jeg liker, og snakker følgelig konsekvent med amerikansk aksent, à la Tines nye gimmick «Mr. Melk». Av og til er jeg glad jeg ikke bor sammen med meg.

God natt, alle sammen!

Sukkerkicked Astarkvedja, signing out.

 

 


Türkisch für Anfänger

Ich bin Astarkvedja, und ich bin Türkisch-für-Anfänger-süchtig.

Oppskrift:

Menneskene:

Den tyske psykologen, nevrotikeren og alternativmammaen Doris Schneider har to tenåringsbarn: Lena (vår hovedperson; selvopptatt, dramatisk, viljesterk, også nevrotisk, og sarkastisk) og Nils (lillebroren; har som hovedoppgave å stå i bakgrunnen og se stødig ut). Hun treffer og blir forelska i den tysk-tyrkiske politimannen Metin som også har to barn i tenåra: Cem (Machotass som gjerne går i bar overkropp) og Yagmur (tenåringsjenta som setter sin ære i å være svært dedikert muslim, selv under vanskelige forhold).

La så denne herlige blandingen av «multikulti»-elementer flytte sammen i et schvært hus i Berlin, fortrinnsvis et som tidligere er eid av Günter Grass. Rør om og vent. Snart koker det over

Det kunne fort ha blitt kleint. Det ble i stedet morsomt, underholdende og svært avhengighetsskapende. Klisjeene er absolutt tilstedeværende, men med ironisk fortegn.

Her er første episode med engelsk teksting, saksa fra youtube. Snart vil også du omtale dine nære&kjære som «Gürkchen» eller, oversatt, «Lille Agurk».

Del 1:

Del 2:

 

Del 3:


Neglofil fredagskveld

Det er kveld og mørkt ute og herlig dunkelt inne. Jeg småbiter litt på en negl, tar opp igjen kontakten med gamle venner som har flyttet, planlegger, gleder meg for første gang på lenge, selv om alle planer er ganske diffuse.

Må stadig kjenne på tannkjøttet med tunga, det er sårt og litt hovent etter at jeg endelig har begynt å bruke tanntråd, skyver tunga opp mot jekslene og presser, føler meg flink. Fikler med neglene, prøver å forme dem slik jeg vil ha dem, selv om jeg veit det er nytteløst, neglene lar seg ikke forme, men jeg prøver stadig, har presset på dem siden jeg var tolv, presser venstre langfinger mellom tommel og ringfinger, prøver å gjøre neglen smalere, veit ikke hvorfor, men det har vært et stadig ideal, har holdt seg gjennom pubertet og utdanningsløp, aldri blir neglene bra nok, de har rar form og er mjuke, kan bøyes veldig langt bakover bare de er lange nok, og jeg klipper dem ned og presser, klemmer, fikler.

Planlegger filmkveld med kjæresten. Monsterbedriften. Har ikke sett noe særlig Pixar før, må ta igjen det tapte nå, utnytte salg på Platekompaniet. Gleder meg. Har popcorn i skapet og glemte å ta Nexium i går, magesyra brenner i halsen, brystet, magen. Trenger ikke whisky i kveld.

 


3-Date: Grusomme meg

I kveld var jeg på kinodate og så «Grusomme meg» i 3D. Anbefales!

Raskt synopsis: Superskurken Gru er en skuffelse for seg selv og andre. Han klarer rett og slett ikke å slå gjennom internasjonalt. Det topper seg når rivalen Vektor (Viktor er visstnok et nerdenavn), stjeler en pyramide fra Giza og erstatter den med… noe helt annet. Sammen med sin gjeng Minioner (sjekk linken for bilder. Minionene er de som ser ut som ørepropper og som jeg nå har et brennhett ønske om å adoptere) setter Gru ut på et siste tokt for å oppnå makt, berømmelse og, ikke minst,  anerkjennelse fra mamma: Å stjele månen!

Så tropper tre søte, små, foreldreløse jenter opp på døra og Gru prøver å kombinere rollen som myk mann og superpappa med rollen som månestjelende superskurk og Minionadministratør. Resultatet er underholdende og sjarmerende, dog ikke klisjéfritt, men det er  absolutt verdt å kaste bort en kveld på.

Og om du gjør det: Kan du være snill og ta med en Minion tilbake til meg?


Mens vi venter på bedre tider

Forkjølelsen sitter fortsatt i, det samme gjør mannevulkanlukta.

Jeg forsøker å jage bakteriene ute av syne og sinn ved gjentatt spilling av «Guten Morgen Sonnenschein» og kvalmende positivitet. Og ullsokker.

Jeg bruker samme strategi på masteroppgaven, for dem som lurer på det. Kanskje minus ullsokkene.

Sangen kan også finnes her, i filmen Sommer vorm Balkon, markedsført som en tysk komedie, noe som i praksis betyr at du bare føler deg mildt suicidal, og at du attpåtil ler et par ganger innimellom. Anbefales for alle tysk-film-nerder. Og for alle som på et tidspunkt har elsket Berlin.