Stikkordarkiv: gjør-det-selv

Hårsår

Det er den tida på året igjen. Håret mitt holder på å gå til grunne. Tuppene spises sakte opp av det store flisemonsteret som kalles slitasje. Flokene trenger lengre tid og mer vold enn vanlig på å gres ut.

Hei, jeg heter Åsta Mari. Det er tretten måneder siden sist jeg var hos frisøren.

(hei, åsta mari)

Og jeg kvier meg. Jeg kvier meg til å bestille time, jeg kvier meg til å sitte i stolen, iført svart kappe og krage som stikker, med et speilbilde som alltid er mer eller mindre identisk med konfirmasjonsbildet mitt, midt imot, og et visst sosialt press på å smalltalke hengende over meg.

Jeg har mange gode egenskaper. Smalltalk finnes ikke blant dem. Det er visst en ikke uvanlig bieffekt av å vokse opp som enebarn med kyr som vesentlige samtalepartnere. Kyr bryr seg ikke om smalltalk. De er derimot veldig glad i skryt. Likevel tror jeg ikke frisøren blir spesielt imponert hvis jeg slår til med en «jåååå, så fiiiiiin kosse» og gir henne et par lette, men bestemte klapp på hofta. Awkward. Man kødder ikke med damer med saks og aggressiv betalingsterminal.

I mellomtida sitter jeg klistra foran Youtube og Google og taster inn «cut your own hair», «trim long hair» og «smalltalk while getting hair cut»  som en gal. Hvis jeg går forbi deg på gata med hår som Robert Smith (bilde), veit du hva som har skjedd.

Og det er helt greit. Jeg skjemmes ikke.

Bare ikke be meg smalltalke.


Heaven, I’m in heaven…

Etter en hardbar start på dagen – nærmere bestemt en noe forstyrrende drøm om svensk (!) politi med skjold og batonger og en eller annen form for metalheadaktivister som skulle drepe politiet med hesjestaur, midt på gårdsveien vår heime – har dagen bare gått oppover. Ingen drapsforsøk i umiddelbar nærhet registrert (alltid betryggende), språkvasken gikk lettere enn beregnet i dag, stua lot seg støvsuge uten vansker, og jeg har en kinodate i kveld. Jeg kan ikke helt huske sist jeg var på kino (mistenker at det var snø ute, men det snevrer ikke inn tida så mye, egentlig), så jeg gleder meg som en unge.

 

Kino er imidlertid ikke nok til å rettferdiggjøre overskrifta i dag. Resten av forklaringen finner du her. Et par av disse, og jeg flyr (Et par til, og jeg ruller).

Bilder følger:

Det er fortsatt ikke avgjort hvem som får skrape bakepapiret for sjokolade


Pannekakebrunch

Jeg har vært så frokostlei i det siste. Runddansen med grovbrød, havregrøt, havregrøt, grovbrød, grovbrød begynner å bli… ja, hva skal man si? Tørr?

Havregrøtlaginga, der jeg stort sett måler opp havregryn og vann på gefühlen og hiver det i mikroen, har riktignok innebakt et spenningsmoment: Vil grøten koke over i dag eller ikke? (Etter to minutter: Vanligvis ikke, men det er fortsatt mer suppe enn grøt. Etter tre minutter: You betcha.) Spenningsmoment eller ikke, man blir lei. Det er altså med god grunn at jeg aldri har frokostblogget.

I dag slo jeg imidlertid til med pannekakefrokost, eller strengt tatt pannekakebrunch. Jeg har lest 101.cookbooks.com til øyet blir stort og vått i ei ukes tid, og følte meg rebelsk. En rask sjekk på dinmat.no og en rask titt i skap og skuffer forsikret meg om at det var gjennomførbart. Resultatet? Amerikanske pannekaker med plommebiter inni og mammas plomme-og eplesyltetøy på toppen. Kombiner dette med nytraktet kaffe i yndlingskoppen av rød emalje og M*A*S*H (Sesong 5: Movie Tonight, en yndlingsepisode) i DVD-spilleren og du har en stykk lykkelig Astarkvedja.

Nå skal jeg ut og gjøre joggeløypa utrygg for alle som finner på å gå foran meg. Hvis du hører noen pese som en rabiessyk hund (dersom de peser, jeg er strengt tatt ikke sikker) bak deg, er det sannsynligvis meg. Dersom noen passerer deg som et korallfarget lyn, er det nok heller noen andre.

Ha en fin søndag, alle sammen!


Dagens middag: Reke- og valnøttwok

 

Ingredienser (til én sulten person):

1/2 løk

2 vårløk

En neve pillede reker (jeg brukte frosne)

Ca 1/4 paprika

Østerssaus

En liten neve valnøtter

(Sitron)

 

Framgangsmåte: Grovhakk løk og vårløk og surr i panne/gryte/wok i litt olje. Tilsett grovhakket paprika og la det fortsette å surre i et par minutter til. Tilsett en dæsj østerssaus. Bland inn reker og valnøtter og la det bli gjennomvarmt. Skvis eventuelt litt sitron over hvis du vil friske opp smaken.

Server med ønsket tilbehør (jeg brukte helkornspaghetti).

 

 


Bli mobil. Duckmobil.

 

Oppdatert, etter forespørsel fra André:

 

 

 


Litt som å date MacGyver…

…bare uten hockeysveisen.

Problem: Oppvaskhanskene var gjennomvåte etter oppvasken. Om de ikke henges opp riktig kan de mugne og bli riktig så ubehagelige å ha på seg for nestemann. Vi trenger klesklyper!

Nytt problem: Astarkvedjas roteskuff viste seg å være klinisk tom for klesklyper.

Løsning: Min kjære snekret sammen opphengskroker av poselukkere og binders, noe han kry som en hane viste meg etterpå.

Det burde være overflødig å nevne at jeg ble salig imponert.

Jeg føler meg som pen, anonym dame i nød i en hvilken som helst MacGyver-episode.

I tillegg har han kjøpt iskonfekt.

Gi mannen en Nobelpris!

Oppvaskhansker

Oppvaskhanskeoppheng