Stikkordarkiv: høst

Fjerde november er en torsdag i år

Det begynner å bli mørkt tidligere. Allerede klokka kvart over fire må jeg anstrenge øynene når jeg prøver å se inn til naboene i naboblokka.

Jeg ser aldri noen ting uansett, bare fragmenter av levd liv. Gardiner. Lys som slås på. Bevegelser i vinduet. Blåskjæret fra TVen. Mennesker som står på verandaen og røyker og ser ut i lufta, mot meg.

Kvart på seks er det bekmørkt. På tide å tenne lys, spise klementiner, drikke kaffe, sjekke mobilen.

Jeg har fire ubesvarte anrop fra et telemarketingfirma. Jeg lurer på om noen ser meg nå.


Ville tilstander

Min kjære og jeg ankom Samfundet i god tid til Nærumtilbedelse, bare for å oppdage en halvkilometerlang kø som strakte seg rundt hjørnet og bortover hele fortauet. Vi stilte oss i den og havnet midt oppi en venninnegjeng som catchet up. Sju minutter og to ganske stive smil seinere, kom en sikkerhetsvakt ut og annonserte at Samfundet var fullt. Ingen fler slapp inn.

Vi virrer rundt litt og hadde vanskelig for å legge drømmen om Nærum på hylla. Til slutt resignerte vi og busset heim, etter et kortere opphold på Mikrobryggeriet. Vi hadde æren av å ta buss heim sammen med blant annet en gedigen iPod og  ei nonne med blått hår. De fem utgavene av Satan jeg så virre rundt i byen i løpet av kvelden, glimret heldigvis med sitt fravær.


#Husmorwin, Gresskarmakeri

Jeg impulskjøpte et gresskar i går. Det sto bare der, ensom og forlatt i ei korg, sammen med tre likesinna eksemplarer og ropte ut at det trengte et nytt hjem. Jeg tok det resolutt i stilken og bar det heim, mens jeg fantaserte høyt om gresskarlykter og gresskarpai. Det var tungt og jeg fikk krampe i armen.

I dag har jeg dermed brukt store deler av dagen på å hule ut gresskar. Gresskar er ikke så villig til å bli uthulet som jeg tenkte meg, tvert imot er det like villig til å gi avkall på innmaten sin som jeg ville være til å gi avkall på min. Gresskarinnmat lukter heller ikke spesielt godt.

Nå har jeg ei skål med gresskarfrø og gresskartentakler stående på kjøkkenbordet som jeg skal «rense og lage rista gresskarfrø av, som snacks… en gang». I steikeovnen hviler en gresskarpai med fyll som går over sine bredder (les: Over paideigen) og som alt har lagt igjen en fin liten svidd dam på bakeplata. På komoden i mellomgangen står resten av gresskaret og gliser et opplyst skryteglis. Her er skrytebildene.


Vinterdag i oktober

Går fra bussen i tynne støvletter og tjukk strømpebukse og vippeskjørt og vinterjakke, og det blir for kaldt. Fortauet kommer opp gjennom sålene og jeg fryser på føttene. Låser meg inn og varmer opp rødbetsuppa fra i går, leiter etter pepperbøssa som står rett foran meg. Blir irritert fordi jeg ikke finner den. Blir irritert fordi jeg så fant den på et sånn åpenbart sted.

Høstferien er over, og skoleungene heime kaster våte svamper på den gamle klasseforstanderen min til inntekt for TV-aksjonen. Noen har filma det og lagt det på nett på lokalavisa. Ser ham bli truffet i ansiktet. Skal aldri bli lærer.

Ute har det begynt å snø. Jeg prøver å filme det, men snøflakene er mer diffuse å fange på film enn våte svamper og på kameraet mitt er det evig sol og oppholdsvær.

Seks grader i solveggen nå.

Vinteren kom i oktober i år.

 


Haiku

(Med en viss dikterisk frihet.)

 

Bassenget renses

Stille svømmer pigghåen

Bladene faller

 

 

Video:Pigghå på Solsiden

Avisartikkelen kan finnes her


Høstblogg

Det har blitt høst. Fargene har blitt varmere av løvet som farges i sine siste dødskramper og det regner. De tunge regnskyene driver bortetter himmelen i høstvinden.

Panelovnen lukter støv når jeg skrur den på. Jeg dropper programmeringen. Husker aldri hvilket tidspunkt man skulle stille den inn på for at det skulle bli riktig eller hvilket program som er hva. Skrur den bare på og lar den lukte varmt støv. Blir åtte år igjen.

Har blitt forkjøla eller noe. Hodet og halsen krangler. Krøller meg sammen i sofaen med en kopp kaffe og «Tordyveln flyger i skymningen» som jeg investerte i som ebok etter min siste Maria Gripe-abstinens. Må snart få hekla ferdig det bestemorpleddet så jeg kan krype under det, gå i hi, gjemme meg for vinteren under et sammenhekla lag av blå og lilla og turkis og grått ull.

Hører på høstmusikk. Radiohead og Ida Maria. Pixies og Damien Rice. Lou Reeds New York og Berlin. Leser Johan Harstad og vil se på svenske sosialrealistiske ungdomsserier fra 90-tallet. Og aller helst bo i en.

Graver fram ullgenseren jeg strikka i tiendeklasse som har begynt å gå opp i sømmene. Å ta den på føles som å krype inn i en teddybjørn. Setter på varmekablene på badet. Tørker klærne i stua, der de alltid er i veien. Maler ikke ferdig soverommet fordi det er for kaldt til å stå i bare lang t-skjorte som jeg gjorde i sommer og jeg ikke vil ofre noen bukser til maleantrekk. Tenker på å tenne stearinlys, men glemmer det alltid.

Hva er dine høstpreferanser?