Stikkordarkiv: oops!

Less is more

Tar bloggpause i to måneder, får seks nye abonnenter til bloggen via Bloglovin’.

Kommer sterkt tilbake, poster tre nye innlegg på en dag, mister sporenstreks en abonnent.

Den store filosofen Frasier Crane tok altså feil da han sa «If less is more, just think about how much more more is gonna be.»

Jeg skal ta det til meg og holde mer kjeft i framtida.

 


Du veit det er på tide å legge seg

Når marerittet allerede har starta og du fortsatt må pusse tenna.


Ville tilstander

Min kjære og jeg ankom Samfundet i god tid til Nærumtilbedelse, bare for å oppdage en halvkilometerlang kø som strakte seg rundt hjørnet og bortover hele fortauet. Vi stilte oss i den og havnet midt oppi en venninnegjeng som catchet up. Sju minutter og to ganske stive smil seinere, kom en sikkerhetsvakt ut og annonserte at Samfundet var fullt. Ingen fler slapp inn.

Vi virrer rundt litt og hadde vanskelig for å legge drømmen om Nærum på hylla. Til slutt resignerte vi og busset heim, etter et kortere opphold på Mikrobryggeriet. Vi hadde æren av å ta buss heim sammen med blant annet en gedigen iPod og  ei nonne med blått hår. De fem utgavene av Satan jeg så virre rundt i byen i løpet av kvelden, glimret heldigvis med sitt fravær.


Jeg snøblogget visst litt for tidlig…

Hva jeg våknet til i morges:


In the future, those computers will talk like us…

Når man som bleik nordmann skriver masteroppgave og bruker mange svenske kilder, er det ikke nødvendigvis gitt at man forstår alt innholdet uten hjelp. Da er Google Translate fin å ha.

Adam Heymowski gjorde i Sverige rundt 1970 en genealogisk undersøkelse av 30 reisende og fulgte deres slekter tilbake til rundt år 1700. Han gjør så rede for hvilke yrkesvalg disse forfedrene hadde gjort.

«Andra i gruppen hadde förfäder som varit kringresande försäljare, hästhandlare, lumpsamlare, soldater, glasförare, förtennare, kopparslagare eller haft andra hantverksyrken.»

Først søker jeg på «förtennare»

At forfedre fra 1700-tallet stemples som pre-moderne, er vel ikke noe sjokk.

Når man kjører hele teksten gjennom, blir det derimot bare… merkelig.

 

For de som lurte, en förtennar er en som fortinner noe, altså utstyrer f.eks. kobber med et tynt lag av tinn.

 


Veldig mange ubesvarte spørsmål nå

Dette brevet fant jeg i postkassen min i dag:

«TIL ALLE BEBOERE

 

VINDUER

Et vindu falt ut i en leilighet. Styret har i den forbindelse vedtatt å inspisere vinduene i samtlige leiligheter.

(Praktisk info om tid for inspeksjon)

Styret.»

 

 

 

 

 


Trondheim, Trondheim, koffer dro æ ifra dæ?

Østersund var gråkaldt og det blåste. Toget gikk aldri. Kaktus i halsen. Tog for buss mellom Storlien og Hommelvik. Havnet foran en kompisgjeng som tydelig var tøffere enn toget de satt på. Den ene skubbet vekk kofferten min fra kofferthylla og plasserte bagen sin der i stedet. Jeg skummet av raseri og hørte på Bon Jovi. Husket hvorfor jeg alltid har med meg musikk på offentlige transportmidler.

Trillekofferten gikk i stykker og jeg måtte hale en motvillig trillekoffert fylt med sko, klær og svensk kaffe fra Trondheim S og heim (godt og vel en halv time) etter ei svært glatt metallstang (restene av det som var et trillehåndtak etter at brorparten bestemte seg for å ta kvelden, ta ut skilsmisse fra resten av kofferten, definere sine egne grenser på bekostning av koffert-enheten, velg metafor selv) Klarte det ved hjelp av en svært eksplosiv og ustabil blanding av adrenalin, rent raseri og stahet. Tanken på den tidligere nevnte kompisgjengen hjelp helt klart her.

I dag: Er kaputt i nakke, høyre arm og nederst  på tommelleddet der jeg prøvde å holde grepet. Går greit så lenge jeg ikke løfter noe eller ser til venstre. Sikkert sunt å vri hele kroppen uansett. Har heldigvis ikke planer om å løfte noe annet enn kaffekoppen og glasset med varm solbærsaft i dag. Har iført meg flanellpysjbukse og lang ullundertrøye og planlegger å klemme vannet ut av Eilert Sundt en gang for alle.

Har egentlig hatt ei fin helg. Trenger bare litt tid.

Klikk på bildene for å gjøre dem større. Det lilla er en gummistrikk fra en aspargesbunt som jeg tilfeldigvis hadde rundt håndleddet. Jeg satte den på for å gjøre stanga mindre glatt å holde i. Det hjalp.


Bloggingens konsekvenser i heimen: Lys og skygge

«Hurra, jeg har fått besøkende til bloggen min», jublet Astarkvedja en grå høstdag og slengte armene i været for å feire.

Dunk. Venstrehånda traff taklampa som resolutt begynte å svinge fram og tilbake. Samtidig begynte pæra å lyse sterkere og signaliserte at den egentlig hadde ambisjoner om å havne på et tannlegekontor, før skjebnen og IKEA brakte den inn i det astarkvedjanske hjem.

Fem timer seinere sa det POFF!, det kom et sterkt lysglimt og sikringen stempla ut.Vi satt i halvmørke og kikket på hverandre.

«Hva skjedde?»

Svaret kom da vi skrudde ut lyspæra:

(Trykk på bildene for å få dem opp i full størrelse)

Det har altså gått hull på sokkelen til lyspæra (av lyspæra? i lyspæra? Preposisjoner er lumske). Uvisst hvorfor. Opplyste lesere kan gjerne informere meg i kommentarfeltet, selv velger jeg å skylde på en overdose hybris og stråleglans.