En av mine favorittbloggere, den alltid like lesverdige Slike Jenter har gitt meg en bloggutmerkelse med en utfordring.
Kort fortalt er greia at jeg skal nevne tre favorittforfattere, og en bok per forfatter som jeg liker ekstra godt. Etterpå skal jeg overlevere stafettpinnen til fem andre bloggere som jeg liker å lese.
Klaus Hagerup
Jeg har gjentatt det til det kjedsommelige, det finnes ingen andre forfattere som klarer å få meg til å le høyt. Smile? Ja. Tenke «dette var morsomt»? Ja. Le høyt? Nei! Klaus Hagerup klarer det til overmåte. Jeg leser ikke bøkene hans offentlig lenger. Mine uhemmede latterutbrudd får fremmede til å undre om jeg holder på å få slag. Den evige favoritten er og blir Markus og Diana – lyset fra Sirius. Forelskelser, bekymringer, lengsel, skoleturer, kjendiser, en veslevoksen venn med pågangsmot som et middels lokomotiv og en litt tafatt forelder. Markus og Diana har rett og slett alt man kan ønske seg av ei ungdomsbok bok. Om du ikke leste den da du var åtte, vær så snill, stikk og les den nå.
Petina Gappah
Hennes bokdebut, novellesamlingen An Elegy for Easterly, på norsk oversatt som Klagesang for Easterly kom ut i fjor vår, til glimrende kritikker. Novellene finner sted i Robert Mugabes Zimbabwe, et land med galopperende inflasjon. For å sakse fra bokkildens beskrivelse:
Det kan være at Petina Gappahs karakterer har helt vanlige drømmer og håp for fremtiden, men de er fanget i en verden der de fullstendig mangler kontroll.I sin novelledebut viser Petina Gappah oss et stolt folk som kjemper for et godt og verdig liv under president Mugabes regime. Til tross for at de lever under ekstreme forhold er karakterene i Klagesang for Easterly mer enn ofre, de er komplekse mennesker med like stor vilje til å utsette seg for fare som å holde ut det som er vanskelig. De kjemper med store spørsmål alle må forholde seg til, uansett hvor i verden de befinner seg; brutte løfter, urealiserte drømmer og lengselen etter noe som forankrer dem til livet. Klagesang for Easterly er en overbevisende, generøs og til tider svært humoristisk samling fortellinger; et vakkert og kraftfullt portrett av et land i kaos.
Paul Murray
Det er djervt og kanskje litt dumt å anbefale en person jeg ikke engang har lest ferdig ei eneste bok av, men jeg har lest ca. en fjerdedel av Skippy dies de siste dagene og er fullstendig oppslukt. Tenk Harry Potter møter Dead Poets’ Society møter Election møter The Catcher in the Rye møter Less Than Zero i Irland. Jeg streker under setning etter setning. Må imidlertid legge inn forbehold om at jeg ikke veit hvordan de resterende 75% av boka er. Hvis den viser seg å være genuint dritt, får dere bære over med meg.
Jeg utfordrer:
Stova – fordi innehaveren er en av de morsomste personene jeg har møtt.
fridtun teikner og fortel – fordi hun skriver godt og reflektert og jeg er veldig nysgjerrig på hva hun leser
vaarloek – fordi jeg liker bloggen hennes veldig godt
Myaraq – min favorittsvenskimo som for tiden befinner seg på safari.
love deg evig rabarbra – fordi jeg dette er den kuleste bloggtittelen jeg kjenner til
PS: Si fra dersom noen av linkene ikke virker. Jeg har skrudd på beskyttet modus i nettleseren og alle mulige linker vises som https.
Astarkvedja 