Stikkordarkiv: pseudolitterær

Cherry Bomb

En av mine favorittbloggere, den alltid like lesverdige Slike Jenter har gitt meg en bloggutmerkelse med en utfordring.

Kort fortalt er greia at jeg skal nevne tre favorittforfattere, og en bok per forfatter som jeg liker ekstra godt. Etterpå skal jeg overlevere stafettpinnen til fem andre bloggere som jeg liker å lese.

Klaus Hagerup

Jeg har gjentatt det til det kjedsommelige, det finnes ingen andre forfattere som klarer å få meg til å le høyt. Smile? Ja. Tenke «dette var morsomt»? Ja. Le høyt? Nei! Klaus Hagerup klarer det til overmåte. Jeg leser ikke bøkene hans offentlig lenger. Mine uhemmede latterutbrudd får fremmede til å undre om jeg holder på å få slag. Den evige favoritten er og blir Markus og Diana – lyset fra Sirius. Forelskelser, bekymringer, lengsel, skoleturer, kjendiser, en veslevoksen venn med pågangsmot som et middels lokomotiv og en litt tafatt forelder. Markus og Diana har rett og slett alt man kan ønske seg av ei ungdomsbok bok. Om du ikke leste den da du var åtte, vær så snill, stikk og les den nå.

 

Petina Gappah

Hennes bokdebut, novellesamlingen An Elegy for Easterly, på norsk oversatt som Klagesang for Easterly kom ut i fjor vår, til glimrende kritikker. Novellene finner sted i Robert Mugabes Zimbabwe, et land med galopperende inflasjon. For å sakse fra bokkildens beskrivelse:

Det kan være at Petina Gappahs karakterer har helt vanlige drømmer og håp for fremtiden, men de er fanget i en verden der de fullstendig mangler kontroll.I sin novelledebut viser Petina Gappah oss et stolt folk som kjemper for et godt og verdig liv under president Mugabes regime. Til tross for at de lever under ekstreme forhold er karakterene i Klagesang for Easterly mer enn ofre, de er komplekse mennesker med like stor vilje til å utsette seg for fare som å holde ut det som er vanskelig. De kjemper med store spørsmål alle må forholde seg til, uansett hvor i verden de befinner seg; brutte løfter, urealiserte drømmer og lengselen etter noe som forankrer dem til livet. Klagesang for Easterly er en overbevisende, generøs og til tider svært humoristisk samling fortellinger; et vakkert og kraftfullt portrett av et land i kaos.

 

Paul Murray

Det er djervt og kanskje litt dumt å anbefale en person jeg ikke engang har lest ferdig ei eneste bok av, men jeg har lest ca. en fjerdedel av Skippy dies de siste dagene og er fullstendig oppslukt. Tenk Harry Potter møter Dead Poets’ Society møter Election møter The Catcher in the Rye møter Less Than Zero i Irland. Jeg streker under setning etter setning. Må imidlertid legge inn forbehold om at jeg ikke veit hvordan de resterende 75% av boka er. Hvis den viser seg å være genuint dritt, får dere bære over med meg.


Jeg utfordrer:

Stova fordi innehaveren er en av de morsomste personene jeg har møtt.

fridtun teikner og fortel fordi hun skriver godt og reflektert og jeg er veldig nysgjerrig på hva hun leser

vaarloekfordi jeg liker bloggen hennes veldig godt

Myaraqmin favorittsvenskimo som for tiden befinner seg på safari.

love deg evig rabarbra – fordi jeg dette er den kuleste bloggtittelen jeg kjenner til

 

PS: Si fra dersom noen av linkene ikke virker. Jeg har skrudd på beskyttet modus i nettleseren og alle mulige linker vises som https.


Halla! Rødkål! – Bussdrama i én akt

Voiceover:     Fordelen med å ta buss i rushtida, er at det fort genererer nytt bloggmateriale.  I dag hadde jeg f.eks. gleden av å befinne meg på samme buss som en gjeng heavyrockere. Tenk langt hår, tenk rettetang, tenk skin og dongeri. Tenk Marian Keyes’ «real men» fra Rachel’s Holiday. Fnis litt. Da jeg ikke oppfattet noen av guttenes navn, velger jeg å kalle dem opp etter gitarakkordene i Tom Pettys «Free Fallin'», henholdsvis D, Dsus4 og Asus4. Hvis formateringa suger, kan teksten i sin helhet lastes ned som pdf her: Halla! Rødkål!

D og Dsus4 går gjennom midtgangen, på vei mot baksetet i bussen. D først, Dsus 4 etter. Dsus4 hilser på alle:

Dsus4:     – Halla! Halla! Halla!

Får ingen respons. Henvender seg til D i stedet, setter seg ved siden av ham i baksetet.

Dsus4:     – Ingen sier HALLA! til meg.

Asus4 ankommer bussen på samme måte som Dsus4. Hilser på alle:

Asus4:     – Halla! Halla! Halla!

Fortsatt null respons. Folk er slitne, ser ned i handleposene sine, ser ut av vinduet, tygger på skjerfet sitt, etc. Asus4 setter seg nest bakerst i bussen, ved siden av ei dame på rundt førtifem. Snur seg mot Dsus4. De hilser.

Asus4:        – Halla!
Dsus 4:      – Halla!
Klokka er nå halv fem, og bussen kan endelig kjøre fra Dronningens gate. D, Dsus4 og Asus4 bryter ut i spontan allsang:

Samstemt:     – En bussjåfør, en bussjåfør
det er en mann med godt humør.
Og har han ikke godt humør
da er han ingen bussjåfør.
En bussjåfør, en bussjåfør
det er en mann med godt humør.

 

D:             – …og ett tonefall høyere!

Dsus4:    – Et TONEFALL?

D fortsetter på samme vers, én oktav lysere. Og så enda en. I mellomtiden har Asus4 og Dsus4 begynt å prate. Dsus4 prøver å ta potetgull fra Asus4.

Asus4:     – Kjøp ditt eget! Du kjøpte ikke øl i Sverige, du kan ikke bare snylte
på meg. Kjøp rødkål til meg i stedet!

D blir med i samtalen.
D:                 – Og kålrabi!
Dsus4:        – Skal ikke ha kålrabi til ribbe, da!
D:                 – Nei, det er til pinnekjøtt, det.
Asus4:         – Du kan kjøpe rødkål likevel, jeg venter damebesøk i kveld. Jeg skal servere kjøttboller og rødkål.
D:                 – Og surkål.
Dsus4:          –Meatballs. My balls are made of meat. Ler.

D:        – Skal vi synge litt mer?

Han bryter ut i solo:

D:         – Row, row, row your boat
Gently down the stream
If you see a crocodile
Don’t forget to scream.

D vræler som ei jente.

Asus4 og Dsus4 ler. D gjentar prosessen og avslutter på ny med et velplassert hyl.

Bussen passerer nå sykkelbutikken ved Skansen.
Asus4 ser ut av vinduet. Utbryter:
Asus4:        – Skal ikke kjøpe sykkel, da? Trene litt?
Henvender seg til kvinnen i setet ved siden av seg, som til nå har sittet stille som et lys og sett ut vinduet.
Asus4:     – Trener du mye, eller?
Dame:        – Ehhhhvah?
Asus4:        – Trener du mye.
Dame:        – Ehhhhhnei.
Asus4:     – Nei, ikke jeg heller.

Voiceover:     Bussen stopper. Jeg går av. Bak meg hører jeg sang som sakte blir svakere og som til slutt klippes over av dørene som lukkes.

Row, row, row your boat….

 


Fjerde november er en torsdag i år

Det begynner å bli mørkt tidligere. Allerede klokka kvart over fire må jeg anstrenge øynene når jeg prøver å se inn til naboene i naboblokka.

Jeg ser aldri noen ting uansett, bare fragmenter av levd liv. Gardiner. Lys som slås på. Bevegelser i vinduet. Blåskjæret fra TVen. Mennesker som står på verandaen og røyker og ser ut i lufta, mot meg.

Kvart på seks er det bekmørkt. På tide å tenne lys, spise klementiner, drikke kaffe, sjekke mobilen.

Jeg har fire ubesvarte anrop fra et telemarketingfirma. Jeg lurer på om noen ser meg nå.


Parafrase over Wessel

Hun åt og drakk

 

var aldri glad

 

sine støvlehæler gikk hun skjeve

 

hun ingenting bestille gadd


 

til sist hun gadd ei heller leve

 


Enkelte ting forandrer seg aldri

Når halsen kiler av uforløst hoste, kroppen verker, nesa renner og hodet har stemplet ut for helga, er det bare én ting å gjøre.

Ut på nye eventyr.


Systemprofilering

Jeg vil rydde i bokhylla. Jeg vil ha system.
Ei hylle til Tolstoj, Steinbeck, Dickens. De store gutta. De store fortellingene.De store bøkene.
Ei hylle til de unge indiekidza. Strømsborg. Lillegraven. Harstad. Carmona-Alvarez.
Ei hylle til chick-lit. Helst på soverommet, så ingen skal se den.
Ei hylle til bøker jeg leste fordi de var pensum
Ei hylle til bøker jeg leste fordi de var pensum og leste om igjen etterpå.
Ei hylle til heltene fra barndommen. L.M. Montgomery. C.S Lewis. Maria Gripe.
Ei hylle til de tyske bøkene mine. Helst synlig plassert, så jeg kan briefe.
Ei hylle til bøker jeg ennå ikke har lest, men ikke vil kaste ut ennå. The kite runner, the white tiger, trainspotting, do androids dream of electric sheep?
Og underveis slår det meg at jeg trenger flere hyller.

Hvor plasserer jeg Buddenbrooks? Under «tysk» eller under «klassikere»?
Kan jeg plassere Catch-22 sammen med Are Kalvø?
Tyske chick-lits (eller bro-lits) sammen med Buddenbrooks og Die Verlorende Ehre der Katharina Blum (oder: wie Gewalt entstehen und wohin sie fürhren kann)?

Det ender med at jeg sitter i sofaen og ser tv
I stedet for å rydde
I stedet for å lese «Krig og Fred».
I stedet for å leve.
Mens livet mitt ikke er i system
Regner det ute
Og jeg drikker ikke te.


Forsøk på å Gripe dagen

Jeg befinner meg i Sverige i helga. Min indre kamferungdom lot seg friste til nye eventyr med studentrabatt på nabotåget og Coop hotellkupp, og vips! oppdaterer jeg bloggen fra et Stordalen-hotell i Östersund, via et særdeles ustabilt nett.
Gårdagen ble tilbrakt med kinamat og Knausgård på Skavlan. På NRK. I dag var vi ikke like kulturelle. For å veie opp for skammen etter en moderat harrytur på Systembolaget, trålet jeg byen etter Maria Gripe-bøker. Jeg fant ikke så mye som en ynkelig skygge [forsøk på Maria Gripe-referanse]. Twilight, True Blood og Harry Potter er derimot rikt representert. Jeg lot min indre olding fnyse over dagens tilstander og ønske seg tilbake til 90-tallet da hun (jeg) var ung (unge). Kjøpte Människohamn av John Ajvide Lindqvist og avreagerte med fotsparktrening i hotellets pytt (basseng).


Little miss Nexium

«There’s a place where time stands still
If you keep taking these little pink pills»

Synger Elvis Costello mens jeg går på badet
Skrur av det barnesikre lokket.
Rister ut en stor, rosa tablett
Nexium AstraZenica enterotab.
40 mg.
Det er heavy.
Skrur på springen
Vil ha vannet lunkent, vil alltid ha vannet lunkent.
Krummer venstrehånda, samler opp vann
Legger nexiumen på tunga.
Svelger vannet. Kaster hodet bakover som en stork som har fanga fisk for å være sikker på at nexiumen glir ned (og så TrioBe-en som kleber seg til ganen og løser seg opp i munnen med en gang vannet treffer og av og til litt før)
Leste ei Det Beste-bok om polioepidemien i USA i 1955
Lightning in July (Utsolgt fra forlaget)
Og jenta i boka, hun var fløytist, og så ble hun lammet i halsen
Kunne aldri spille fløyte igjen
Måtte lære seg å svelge ved hjelp av tyngdekraften
Jeg tenker på det hver kveld
Mens jeg kaster hodet bakover og lar nexiumen gli nedover esophagus, spiserøret
Ned til magesekken der den hemmer syredannelsen
Minimerer tilbakefall av syre til esophagus
17%, sa de på St. Olavs
Du har 17% tilbakestrøming av syre.
Det regnes som sykelig
Så nå står jeg hver kveld foran speilet
Og kaster hodet bakover som en stork
Mens jeg tenker på fløytisten i boka. (Hun het Holly og hadde langt hår sånn som meg)
Og tenker på Elvis Costello
Og håper hver kveld på at hvis jeg fortsetter å ta de store rosa pillene
Vil jeg finne en plass der tida stå stille.
Og jeg vil bli meg igjen.