Stikkordarkiv: student

Jeg står ikke alltid opp før det ringer på døra

Vi har bestemt oss for å lese til eksamen sammen.

De er våte i håret når de kommer om morran. Har trena sammen allerede. Ler og sier «en dag uten trening er en dag uten mening».

Jeg smiler og trener yoga hver onsdag ettermidag.

Blir ikke enige om det kan kalles trening.


I tilfelle du er interessert

I dag har jeg (i ikke-kronologisk rekkefølge) tilbrakt dagen på folkebiblioteket i sentrum, spist en enorm bolle og drukket to kopper vassen te på bibliotekkafeen, tatt én av tre skumle telefonsamtaler (med hjelp og støtte/tvang fra ei god venninne), oppdaget at biblioteket hadde, ikke ett, men TO eksemplarer av mitt søskenbarns doktoravhandling, svulmet av stolthet, hyperventilert av tanken på å snakke i telefonen, angret på at jeg ikke lever i en tid der brevdue var den foretrukne kommunikasjonsformen, lurt på hvilket navn jeg ville hatt på brevdua (Kirsten? Johanne? Olga?), bitt negler, hørt på tysk lydbok, hoppet unna Adresseavis-selgere på Nordre, skult (så høflig som mulig) mot dem fordi de forstyrra handlinga i lydboka, brukt to timer på å gjenopprette iPoden, lurt på om gresskarpai kan telles som middag, satt på ei maskin klær for andre gang fordi jeg hadde glemt å ta ut dusjsåpa da jeg slengte nedi treningsklærne, med det resultat at det var såpe overalt (#Husmorfail).

 

 

 

 


Fredag

Vrir meg ut av senga på overtid, leser kommentarer, smiler,  hiver i meg et glass sjokomelk og åler meg inn i strømpebukse, skjørt, trøye, jakke, støvletter.

Stikker innom bakeriet på vei til universitetet, skal ha en sånn derre grov ting med frø på (Mener du gresskarkjerner? Ja!). Fungerer ikke før frokost. Leser Skyggen over steinbenken på bussen, drikker kaffe på lesesalen, er opponent på et kapittel til en masteroppgave, får fem minutters pause som forvandles til fem minutters veiledning fra veileder, spiser fredagsgrøt i kantina, filosoferer over forskjellen på Madonna og Maradona (tro om de ofte får hverandres post?), ser over oppgaven min, oppsøker gamle venner på Facebookchat, leser nettdebatt om hundehold i utleieboliger, lukker laptopen, drar heim eller trener, etter hva jeg gidder, om jeg gidder å balansere på isen ned til idrettsbygget og om jeg gidder å vrikke meg ut av strømpebuksa og åle meg inn i den igjen enda en gang i dag. Det er en bra dag i dag.

God helg, alle sammen!

 

 

 


Siste innspurt

Jakter etter røde tråder, prøver å finne dem, men de glir gjennom fingrene mine, renner ut av oppgaven, kryper bortetter golvet, hopper ut vinduet og blir tatt med vinden.

Argumenterer og motargumenterer, tegnsetter og refererer, leter etter primærkilder i siste liten, bekymrer meg for hvorvidt hele kapitlet mitt – og hele oppgaven for øvrig – resulterer i en eneste stor sekundærkilde.

Trakter en ny kopp kaffe.


Sunday Girl

Skriver oppgave. Kapittel skal inn til veileder pr. mail i morgen den dag. Kjører Duckmobilen rundt på skrivebordet for inspirasjon. I bakgrunnen står NRK1 på, en dokumentar om kjæledyr og psykofarmaka. Savner morderpusekatten min som bor hos mamma og pappa og ikke er  pusekatt i mer enn fem sekunder av gangen før han hogger til. Anyway. Mens jeg koser meg med oppgave og skriver fotnote på fotnote om yrkesbetegnelser fra 1700-tallet (rakker, skarpretter, bøddel, klutesamler), kan dere kose dere med allsang. Dry your eyes, Sunday Girls.


In the future, those computers will talk like us…

Når man som bleik nordmann skriver masteroppgave og bruker mange svenske kilder, er det ikke nødvendigvis gitt at man forstår alt innholdet uten hjelp. Da er Google Translate fin å ha.

Adam Heymowski gjorde i Sverige rundt 1970 en genealogisk undersøkelse av 30 reisende og fulgte deres slekter tilbake til rundt år 1700. Han gjør så rede for hvilke yrkesvalg disse forfedrene hadde gjort.

«Andra i gruppen hadde förfäder som varit kringresande försäljare, hästhandlare, lumpsamlare, soldater, glasförare, förtennare, kopparslagare eller haft andra hantverksyrken.»

Først søker jeg på «förtennare»

At forfedre fra 1700-tallet stemples som pre-moderne, er vel ikke noe sjokk.

Når man kjører hele teksten gjennom, blir det derimot bare… merkelig.

 

For de som lurte, en förtennar er en som fortinner noe, altså utstyrer f.eks. kobber med et tynt lag av tinn.

 


Spotifyin’ it: Masteroppgaven

Masteroppgaven (Astarkvedja 2011) er under utarbeidelse (til tross for lumske forsøk på å nekte meg informasjon).

Her er det foreløpige soundtracket: Masteroppgave 2011.

Gjerne kom med tips i sjangeren «Musikk å være frustrert/fornøyd/stressa/gråteferdig/effektiv til.»

Tilbake til steinbruddet.


Onsdag

Bruker opp forrådet av gratis Kleenex jeg fikk prakka på meg på gata i Bergen. Våknet i dag av å ikke få puste.

Leser om husløse kjenninger på nett her og her (rop ut om dere har et ledig husvære til dem. Da blir de glade).

Leser om gruvearbeidere som heises opp. Leser mest om de som står oppe og ser på.

Oppdager ny og oppdatert mal for oppgaveskriving. Justerer marger i oppgaven. Må endre alle sitater. Justerer igjen. Må endre på nytt. Skvetter hver gang Mail for Mac piper inn en ny mail i tilfelle veileder purrer på det kapitlet jeg lovte å levere i løpet av uka. Skvetter hver gang jeg hører noen i gangen. Håndverkere skal sette inn brannsirener i hele blokka. En gang i løpet av uka. Fnyser av oppgavemalen. Det er en beta-versjon. Fnyser av håndverkere. Nyser av forkjølelse.

Drømmer meg bort. Skal kanskje drikke mer kaffe snart.

 

 

 


Kompetanseseanse

Trondheim, 04.10.2010

Kjære framtidige arbeidsgiver,

tiden der vi skal møtes og utveksle høfligheter begynner å nærme seg med, om ikke stormskritt så i alle fall frisk bris-skritt. I den anledning finner jeg det passende å fremlegge en foreløpig oversikt vedrørende min faktiske kompetanse etter nærmere seks år med studier.

Kandidaten:

  1. Behersker evnen til å bruke diktafon på semi-strukturerte kvalitative forskningsintervjuer, overføre lydmaterialet til MacBook, ignorere lydfilen en passende tidsperiode (et par uker ser ut til å holde) før hun foretar en rudimentær transkripsjon av relevant materiale.
  2. Kan kunsten å låse seg inn på lesesal ved hjelp av nøkkelkort mens hun bærer både en kopp rykende varm pulverkaffe, veske, pengpung og fire bibliotekbøker uten å søle kaffe, verken på medstudenter, seg selv eller mulige kilder til oppgaven.
  3. Kan sette opp kildehenvisninger og litteraturliste i et Harvard-APA-hybrid-system.
  4. Kan bevege seg noenlunde fritt mellom lesesal og kafé, storkiosk, kantine og toalett uten å bli vervet til Amnesty, UKA, swingkurs eller liknende av overivrige blestere/ververe i gata.
  5. Er veldig god til å sitte på buss.
  6. Er enda bedre til å havne fremst i busskø.
  7. Kan, takket være sommerjobb, lese både legehåndskrift og veileder-/foreleserhåndskrift nesten uten å google eller konsultere tilfeldige forbipasserende.
  8. Googler flytende.
  9. Evner å sette opp lister vedrørende nesten et hvilket som helst emne.
  10. Kan forskjellen mellom da og når, enda og ennå, emne og evne, med og ved, tankestrek og bindestrek, alt og ingenting.
  11. Utøver korrekt bruk av i forhold til.
  12. Kan lese lengre, abstrakte tekster om lite fengende emner i mer enn ti minutter av gangen.
  13. Kan drikke enorme mengder kaffe (så lenge hun har noenlunde fri tilgang på Nexium og fast føde).
  14. Kan drikke moderate mengder av sur, brunfarget væske som utgir seg for å være kaffe uten å bli dårlig.
  15. Kan gjengi plassering av nesten samtlige skjønnlitterære verker ved Tapir Dragvoll.
  16. Kan gjengi plottet til rundt en tredjedel.
  17. Kan drikke øl midt i uka.
  18. Behersker flexitid.
  19. Kan skrive lengre fagtekster med fullstendige referanser og fotnoter.
  20. Kan språkvaske nevnte fagtekster dersom viljen er der.
  21. Leser tysk.
  22. Snakker tysk.
  23. Kan gjengi boktittelen: Die verlorene Ehre der Katharina Blum oder: Wie Gewalt entstehen und wohin sie führen kann i både edru og påvirket tilstand – uten å blunke.
  24. Kan også opplyse om at boka ble skrevet av Heinrich Böll (1974) og filmatisert av Volker Schlöndorff og Margarethe van Trotta (1975).
  25. Kan ikke forklare deg finanspolitikk, pengepolitikk, renter, konjunktursvingninger, statsbudsjettprioriteringer eller finanskrise på en tilfredsstillende måte, men kan anbefale deg Freakonomics (2005) og Superfreakonomics (2009) av Stephen Levitt og Stephen J. Dubner, eventuelt Economics (2005) [8. utg.] av David Begg, Stanley Fisher og Rudiger Dornbusch og Macroeconomics (2006) av Oliver Blanchard, dersom du er interessert og vil lese mer.
  26. Kan til nød illustrere hvordan markedsprisen reguleres i samspill mellom tilbud og etterspørsel i ulike markedssituasjoner dersom hun har tilgang på linjal og grå- og fargeblyanter og ikke er under tidspress.
  27. Kan bruke atekst/Retriever på en (for alle parter) tilfredsstillende måte.
  28. Har gjort prokrastinering til en kunstart.
  29. Kan hente kaffe.
  30. Kan legge seg i skikkelig tid og være frisk og opplagt til en ny arbeidsdag.
  31. Kan fungere i lengre tidsperioder uten tilstrekkelig tilgang på oksygen.
  32. Behersker ironi og sarkasme.

Håper på framtidig samarbeid når mastervitnemål – og den ferdige oversikten over min kompetanse – framligger.

Vennlig hilsen

Astarkvedja.


Fordeler og ulemper med heimekontor

Enkelte dager frister ikke bussturen til Dragvoll (30 min + venting) i det hele tatt. Sofaen er god og putete. TV-en viser trofast fram Diagnose: Mord eller ønskerepriser av Friends eller liknende perler på DVD. Kaffen putrer tilfreds gjennom kaffetrakteren. Ute er det tilløp til snø (siste byge: 27.04.10). Heldigvis har jeg mulighet for heimekontor (les: Skrivebord i hjørnet av stua, omgitt av et nylig innkjøpt og overraskende velduftende skjermbrett). Denne muligheten er derimot ikke fri for farer. Vi nevner i fleng («En god nummer to»-referanser, for dere som tok den. Finnes på DVD. Kjøp!):

Internett. Jada, internett har nå også kommet til Dragvoll (selv om det med jevne mellomrom detter ut og man må vente på «en fyr fra Gløs som skal komme og fikse det. Han sa han var på vei».), men skamfølelsen regulerer likevel bruken sånn noenlunde der. Det hjelper å ha lesesalnaboer som kommenterer overflødig Facebook-bruk. Heime er derimot eBay, Allposters.com Facebook, bloglovin og diverse tvilsomme norske nettaviser så alt-for-lett-tilgjengelig. Hurra, vi har fått sjøgrense med Russland, men jeg tapte den ene nettauksjonen. Alt i alt går det altså i null.

TV. Noen ganger føler man bare at man ikke kan leve videre uten å få med seg Dr. Phils visdomsord for dagen. Heldigvis er det ganske langt mellom dem («Get over yourself!» er jo en gjenganger.).

Utsikt. Jeg kan se fire barnehager fra leiligheten min. Her får man mote, sport, drama og underholdning helt fram til hentetid. Da får man til gjengjeld sett macho-bole-fedre iført bittesmå rosa Barbie- (Bratz-? Svenske Hollywoodfruer-? Hva er in?) ransler. Ubetalelig.

Man blir plutselig svært opptatt av å ominnrede leiligheten. Og vaske vinduer. Og (ja, du hørte riktig, mamma) ta oppvasken. Og så å blogge om det etterpå. Arbeid uten skryt er som en dromedar uten pukkel. Det gir ingen mening.

Hjemmekontor har også sine fordeler.

Jeg sparer en time transport til og fra, og kan dermed sove lenger/ se TV en time ekstra/ lese bøker.

Jeg kan hente kaffe uten å bli vervet til Amnesty, Fadderuka, StatoilHydro og diverse Samfundet-ting. Herlig.

Antrekket er høyst valgfritt. Dersom jeg vil sitte i pysjamas og tøfler, er det ingen som ser rart på meg. Det samme med coctailkjole og høye hæler.

Jepp. Dagens antrekk avslørt. Nå skal jeg lese kvalitativ forskningsteori iført killersandaler og kortkortkjole. Fabulous. Ha en strålende dag!