Sitte i parken med Eels

Jeg prøver å tvinge fram sommeren
Etter jobb, etter middag, fyller jeg koppen med litt for varm kaffe
(pulverkaffe, kokende vann,
ikke vits å trakte ei hel kanne bare til én)
tar på capribukse og T-skjorte
den jeg elsker, den lilla med MTV over hele fronten
som er altfor stor
henger en strikkejakke over veskereima
setter meg i parken og prøver å være av litt
ikke sjekke alle nettavisene alltid
eller twittersamtalene
eller se om noen sender meg meldinger
om noen tenker på meg
om jeg eksisterer utenfor meg selv

bare høre musikk og se på fontena i parken
tre seler som fra mai til september spruter vann på ei dame og ei lita jente
i det som må være tidenes særeste sommerjobb
likevel stiller selene opp år etter år
i fastsveisa dedikasjon

men jeg blir lei av å se på dem
hjernen skriker stadig etter nytt
instant gratification generation
sitter i solbriller og prøver å myse mot sola
men den forsvinner bak ei sky
så bak smarttelefonen min

musikken skifter
og i et par sekunder er jeg ett med eels
på det stedet i «mistakes of my youth» der det alltid brenner inni meg

In the final moments, I
hope that I know that I tried
to do the best I could

og jeg kjenner at jeg har en kjerne av stål og kan klare alt
og veit at hvis alt går skeis, veit jeg i hvert fall at jeg alltid forsøkte
alltid sloss

To stop defeating my own self
and stop repeating yesterday.

Og det er akkurat T-skjortevær
selv om underarmene nupper seg

jeg maner fram sommeren i meg
og tenker at sånn kan det være framover
bare gå i parken rett etter jobb
sitte og ikke tenke
gli inn i musikken
eller ei bok
bare forsvinne noen timer
se opp, forvirra
når sola går bak åsen, og det har gått tre timer
og ikke fatte hvor tida ble av