Halvveis i en sommer

Det begynner å bli mørkt om kvelden igjen, og gatelykta i bakken foran blokka gløder oransjegult mot meg mens jeg i rein stahet hutrer på glassverandaen med bare skuldre og skjerf. Det er juli i Trøndelag, og ullgenser holder ikke den kalde, klare høstlufta ute når jeg går kveldstur.

Trondheimssommer, og jeg går overalt jeg skal, for å treffe venner, for å henge med familie, til Flybussen med trillekoffert, fra toget med ditto last, til og fra butikk, på kveldstur, sliter ut sko og får gnagsår, lurer på hvorfor jeg får så rart ganglag i ballerinasko, skifter til overprisa kvasiconverse og er ok igjen, men med gnagsår, evinnelige gnagsår, fordømte friksjon. Hudens evige flukt fra kroppen.

Jeg begynner å lese tyske bøker igjen og får for første gang i livet et kick ut av å lese i Håvard Reitens tyske grammatikk. Jeg tråler Spotify for den samme musikken jeg hørte på da jeg var atten, nitten år og tyskstudine med skinnende øyne og førstegenerasjons iPod nano – Die Prinzen, Die Ärzte, 2raumswohnung – og treffer venner fra tysktida igjen. Fem år siden sist. Hvor har tida blitt av? Fem år er sciencefictionlenge ikke å treffes. Tyskåret. De beste folka. Det beste året. Den beste meg jeg noen gang var.

Og det funker fortsatt. Et sted der inne er jeg fortsatt. Ich als vorläufiges Subjekt.

Nesten helt mørkt nå.

Manussommer. Å være på gråten over ustabile referansesystemer og ufullstendige litteraturlister og lange avsnitt uten innhold, uten fullstendige setninger. Diffusomania. Å tøye arbeidskapasiteten til maks og kjenne fingrene stivne i «spor endringer»-stilling over tastaturet og ligge våken og ikke klare å gire ned. Kaffesommer. Ikke rekke å spise-sommer. Kvalmesommer. Stressommer. Vill i blikket og bitende på underleppa-sommer. Bare sjekke Twitter-sommer.

Mai var grusom og fin, fæl og skjør på én gang. Samlivsbrudd. Vannskade. Snø. Varmebølge. Solohabitering. Gamle venner. Nye venner. Musikk og Wordfeud. Den var mye, mai. Kjedelig rakk den aldri å bli. Juni var motstykket: stagnasjon, kjedsomhet, stress, regn, kulde, tårer, dårlige nyheter og en hvilepuls som aldri gikk ned. Juli virker mer solid. Slekt. Venner. Kveldsturer og musikk. Mat. Søvn. Grimaser i speilet. Øl og takeaway. Lange kafébesøk. Å lese Guy Delisles Pyongyang – A Journey in North Korea på senga mens jeg egentlig burde sove før flytur til Oslo. Å lese sjølbiografien til han i Eels på toget heim igjen.

Dette kan kalles et liv.

Advertisements

3 responses to “Halvveis i en sommer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: