Middagsmett, fiksjonssulten

Ettersmaken av middag og kaffe henger fortsatt igjen bakerst i ganen, mot drøvelen, lukta henger fortsatt over leiligheten, lukta av søtpoteter og curry og kokosmelk, lukta av ingefær og koriander. Kindlen min viser at jeg er 19% inne i «Skippy dies»  og  jeg higer stadig etter mer! mer! mer! Enda en synsvinkel, enda noen sider til, enda en romankarakter å forholde seg til, enda en desillusjonert lærer eller moralsk korrupt fjortenåring,  enda en setning jeg kan streke under, enda en setning tre andre lesere har streket under og følelsen av å samlese i positiv forstand,  følelsen av å alt ha delt dette øyeblikket, denne setningen med noen. Uten å måtte forholde meg til dem etterpå.