Besøk

Spiser frokost på kjøkkenet med mamma, da en eldre mann kommer spankulerende ned bakken, støttet av en paraply. Plutselig er han bestefar. Den samme blå kappa i blankt, solid stoff med skikkelige sømmer. Den samme lua med øreklaffer.
«Se», sier jeg til mamma. «Der er bestefar.»
«Ja, så sannelig!»
Jeg skjenker i mer kaffe.
«Bestefar var mye kraftigere,» sier jeg. «Altså, ikke tjukkere, men breiere. Mer breiskuldra.»
«Han ble tynnere mot slutten,» sier mamma.
Jeg tar en slurk av kaffen. Ikke Bestefar krysser gata, ett sviktende skritt av gangen.

Det var fint å se ham igjen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: