#Husmorwin, Gresskarmakeri

Jeg impulskjøpte et gresskar i går. Det sto bare der, ensom og forlatt i ei korg, sammen med tre likesinna eksemplarer og ropte ut at det trengte et nytt hjem. Jeg tok det resolutt i stilken og bar det heim, mens jeg fantaserte høyt om gresskarlykter og gresskarpai. Det var tungt og jeg fikk krampe i armen.

I dag har jeg dermed brukt store deler av dagen på å hule ut gresskar. Gresskar er ikke så villig til å bli uthulet som jeg tenkte meg, tvert imot er det like villig til å gi avkall på innmaten sin som jeg ville være til å gi avkall på min. Gresskarinnmat lukter heller ikke spesielt godt.

Nå har jeg ei skål med gresskarfrø og gresskartentakler stående på kjøkkenbordet som jeg skal «rense og lage rista gresskarfrø av, som snacks… en gang». I steikeovnen hviler en gresskarpai med fyll som går over sine bredder (les: Over paideigen) og som alt har lagt igjen en fin liten svidd dam på bakeplata. På komoden i mellomgangen står resten av gresskaret og gliser et opplyst skryteglis. Her er skrytebildene.

Advertisements

4 responses to “#Husmorwin, Gresskarmakeri

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: